Produksjon av varer og tjenester har en avgjørende effekt på klima og miljø, utvikling og fattigdom. Som eier av 1,4 prosent av aksjene i verdens selskaper kan vi påvirke hvordan denne effekten skal være. FNs nye klimarapport viser at det er alvor og at det haster.
En ny strategi for Oljefondet kan ikke gjennomføres over natta, og arbeidet vil kreve kunnskap og teknologi som ikke ligger klart i dag. Men det gjorde heller ikke dagens retningslinjer da etiske hensyn ble foreslått for første gang.
De etiske retningslinjene fra 2004 begrenser Oljefondets investeringsunivers. Selskaper som produserer våpen, kull og tobakk kan utelukkes, i likhet med selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene, alvorlig miljøskade eller korrupsjon. Det kan gå ut over den finansielle avkastningen, men det er likevel bred enighet om at vi skal ta etiske og miljømessige hensyn i forvaltningen. På lang sikt kan de positive effektene være store.
Avsløringene slo ned som ei bombe. Eies av Oljefondet og norske storbanker
Oljefondets avkastning avhenger av verdens verdiskaping, og veksten i verdensøkonomien er tett knyttet til hvordan vi løser klimakrisen. Fondet har en strategi for ansvarlig forvaltning, som blant annet inkluderer 75 milliarder kroner investert i selskaper og teknologi som bidrar til mer miljøvennlig økonomisk aktivitet.
Det er viktige tiltak, men det er ikke nok. En langsiktig strategi må integrere klima og miljø i hele porteføljen. Det innebærer at referanseindeksen må endres.
Referanseindeksen for aksjer er det mest avgjørende verktøyet i forvaltningen av Oljefondet. Den er en slags handleliste som angir fordelingen mellom land, sektorer og enkeltselskaper.
Forvaltning av et stort ansvar
Finansdepartementet har ansvaret for indeksen, og har delegert jobben til en av verdens største leverandører av finansielle tjenester: FTSE Russel. Deres oppdrag er å lage en liste som reflekterer de globale markedene, med noen unntak: Norske selskaper er ikke inkludert, regionene er vektet og selskaper som bryter de etiske retningslinjene er utelukket.
Finansdepartementet har nylig startet et arbeid for å vurdere Oljefondets referanseindeks for aksjer. Det er en god anledning til en bred og offentlig debatt om hvordan referanseindeksen bør utformes. Hvilke selskaper skal inngå i Oljefondets investeringsunivers? Er det mulig å sikre at selskapene oppfyller de etiske retningslinjene før de blir en del av fondets handleliste?
Dette er Norges tre vonde dilemmaer
I 2018 lanserte Storebrand en ny type ratingmodell. Den er basert på kriterier for både utelukkelse og positive bidrag. Selskaper som bidrar til områder som ren energi, god helse og klima, får høyere rangering enn andre. - Vi vil investere i fremtid vi tror på, ikke gårsdagens marked, sier Matthew Smith, leder for bærekraftavdelingen i Storebrand.
Storebrand tar utgangspunkt i en referanseindeks som tar hensyn til bærekraft, og gjør i tillegg egne vurderinger av alle de 2600 selskapene som inngår i porteføljen. FTSE Russel, som utarbeider Oljefondets indeks, og flere andre finansinstitusjoner utarbeider allerede liknende indekser i dag.
Fra 2016 skulle «klima-verstinger» lukes ut av Olje-fondet. Ingen er kastet ut
De etiske retningslinjene skal gjelde for alle selskapene i fondets investeringsunivers. Stadige avsløringer, som eksempelvis våpenprodusenten Raytheon, viser at dagens regelverk og praksis ikke er god nok. Det finnes flere muligheter for å sikre bærekraftige investeringer, og det bør være en del av debatten når Oljefondets referanseindeks skal evalueres.
Camilla Bakken Øvald har nylig gitt ut boka Drømmefondet – Hvordan Norge ble finansbransjens George Clooney, og veien videre for Oljefondet (2018).
