GRENSELØS FEMINISME: Onsdag den uka møttes organisasjonene Kvinnefronten Sekulær Feministisk Front, Norsk Kvinnesaksforening, Krisesentersekretariatet, Lesbisk Forbund og Ottar for å drøfte utfordringene minoritetskvinner står overfor og etablere et tettere samarbeid om grenseløs feminisme. Foto: Edith Gjevjon / SEFF
GRENSELØS FEMINISME: Onsdag den uka møttes organisasjonene Kvinnefronten Sekulær Feministisk Front, Norsk Kvinnesaksforening, Krisesentersekretariatet, Lesbisk Forbund og Ottar for å drøfte utfordringene minoritetskvinner står overfor og etablere et tettere samarbeid om grenseløs feminisme. Foto: Edith Gjevjon / SEFFVis mer

Skamvold:

Ny kamp mot skamvolden

Vi må ta et antirasistisk, solidarisk og feministisk oppgjør med æreskultur og vold mot kvinner!

Meninger

To tragedier, som begge omhandler tenåringer, har den siste tiden igjen minnet oss om den kampen som pågår for kvinners rettigheter i Norge. Holdninger som ungdommen, de som står på terskelen til å forme sitt egen liv og identitet, er ofre for.

På Holmlia døde en 16 år gammel gutt etter å ha blitt slått ned. Årsaken er angivelig at han var kjæreste med søsteren til 18-åringen som slo ham ned. Akkurat nå ligger en 18 år gammel jente på sykehus etter å ha blitt utsatt for grov vold fra flere familiemedlemmer. Også her mistenker politiet at dette har med æresrelatert vold å gjøre.

Denne høsten blir internasjonal kvinnekamp i Norge igjen satt på dagsorden. Iram Haqs har premiere på sin allerede kritikerroste film: «Hva vil Folk Si». Filmen forteller historien om en far som utsetter sin datter for ekstrem sosial kontroll. Omtrent samtidig kommer jentene som startet skamløsbevegelsen, Sofia N. Srour, Nancy Hertz og Amina Bile med boka «Skamløs om sosial kontroll.

Alle disse stemmene kommer fra minoritetsmiljøer selv. De har sine nyanserte, utilslørte og kraftige oppgjør mot vold i alle former med blikk mot framtida. De går inn i konfliktene uten å splitte eller polarisere. Jeg er imponert over den nye generasjonen med feminister og humanister. For de er så mye mer eksponert for reaksjoner og det koster psykisk. Likevel har de stått i stormene.

Nå på lørdag når vi en ny milepæl i kampen for individets frihet. Kvinnegruppa Ottar arrangerer sammen med Sekulær Feministisk Front demonstrasjon mot æresvold og sosial kontroll. Vi markerer at vi ikke aksepterer at unge kvinner i Norge ikke kan leve sine liv i frihet. Vi aksepterer ikke at unge kvinner risikerer liv og helse når de krever sin frihet og bryter med sosial kontroll i en patriarkalsk æreskultur. Vi aksepterer ikke at kvinner oppfattes som familiens eiendom. Vi tar et antirasistisk, solidarisk og feministisk oppgjør med æreskultur og vold mot kvinner!

SEFF er et partipolitisk og trosuavhengig nettverk som 8. mars i år inviterte hele kvinnebevegelsen til en åpen dialog om multietnisk likestillingskamp i Norge. Beskyldninger om at kvinnebevegelsen har glemt minoritetskvinner ble gjort til skamme og det var ikke lenger noen tvil om at vi står sammen på de samme barrikadene. Parolen «Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur» hadde massivt oppmøte på kvinnedagen, som samlet ti tusen mennesker.

SEFF var med å stemme fram denne parolen, og vi stoppet ikke der, vi lanserte i tillegg parolene: «Født fri for faen», «La klitoris og forhuden leve», «Ingen ære i æresdrap», «Nei til barnehijab», «Ingen tvang i kjærlighet» og «Vi elsker frittalende kvinner». Hvorfor ble disse parolene valgt? Og hva betyr de i norsk likestillingskamp?

Norge er et multikulturelt og verdipluralistisk samfunn. Det krever at individet har sosial og moralsk frihet til å forme sitt eget liv og finne sin flokk uavhengig av hvilken familie de er født i. Uten å bli diskriminert, tvunget eller sosialt kontrollert for den de er.

Vi er en del av et globalt samfunn med migrasjon og demografiske endringer som unngåelige prosesser. Over hele verden kjempes det daglig kamper for at kvinner og jentebarn skal bli likestilt med gutter og menn. Og denne kampen foregår i mange miljøer i Norge.

Med Sekulær Feministisk Front, Skamløsbevegelsen, og de mange multietniske sekulære organisasjonene fikk endelig flerkulturell feministisk kamp mye bredere mobilisering enn noen gang tidligere. Også mange menn tilsluttet seg. Flere av dem skal holde appeller under demonstrasjonen på lørdag.

Og vi kommer til å fortsette å mobilisere sivilsamfunnet. Det er en feministisk kamp. Og vi trenger menn og kvinner, brødre og søstre, ektemenn og kollegaer, og storfamilier til å stå sammen om å si nei til den type kontroll. Dette handler ikke om å bli noen andre, eller forlate din egen identitet. Det handler om frihet fra vold. Den psykiske og den fysiske. Og alt som forårsaker det, eller som legitimerer det.

Så må vi også si det som det er: Ja, det er sant at store deler av venstresiden absolutt ikke ønsker monoman islamkritikk, og lukter de anti-innvandring og anti-asyl retorikk eller Listhaug-fans sparker de deg rett ut. De er i flere tilfeller mer opptatt av politisk posisjonering enn av saken. Dette har de møtt massiv kritikk for. Det er kritikkverdig. Espen Goffengs bok «Vikeplikt for Høyre» vil denne høsten skape en nødvendig debatt og oppgjør med venstresiden om nettopp slike utfordringer.

Men akkurat nå, for alle som er genuint opptatt av å redde liv, og jobbe mot vold, så må det at venstresiden er i gang med å mobilisere bredt mot sosial kontroll og æreskultur være det viktigste. Venstresiden har solidarisk troverdighet, de har egen historie med oppgjør mot religiøs fanatisme, de kan nå inn til miljøene og endre kvinnesynet som fører til skamvold og skamdrapene.

Derfor er demonstrasjonen på lørdag en ny milepæl i kampen for like rettigheter og individets frihet i det flerkulturelle Norge. Og selv om volden ikke vil stoppe med det første, selv om det fortsatt og dessverre vil skje familietragedier, så er stillheten brutt for godt.

Privatlivet er ikke lenger privatliv når du banker opp familiemedlemmer.

Politiet og regjeringen har ikke oversett problemene, de tar det på alvor, de inviterer mennesker som står i stormen inn på Stortinget og snakker med dem, lytter til dem. Aktivister og forskere snakker sammen. Men for at holdninger skal endres, for at det skal være nulltoleranse mot ekstrem sosial kontroll og skamvold så må også miljøene gjøre det mye mer synlig at de ikke ønsker et slikt kvinnesyn. Kvinner er likeverdige og frie vesener og skal ikke måtte redusere sin livskvalitet og muligheter fordi noen fundamentalistisk vil holde på deres underdanighet.

Vi må fortsette å gå på veien for frihet for alle, og vi må være mange som går den sammen. På lørdag skal vi igjen demonstrere. Kl 12 utenfor Stortinget.

Ønsker du å tilslutte deg, eller sende oss støtte på noen som helst måte, møt opp, eller skriv til oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook