DEBATT

Skamvold:

Ny kamp mot skamvolden

Vi må ta et antirasistisk, solidarisk og feministisk oppgjør med æreskultur og vold mot kvinner!

GRENSELØS FEMINISME: Onsdag den uka møttes organisasjonene Kvinnefronten Sekulær Feministisk Front, Norsk Kvinnesaksforening, Krisesentersekretariatet, Lesbisk Forbund og Ottar for å drøfte utfordringene minoritetskvinner står overfor og etablere et tettere samarbeid om grenseløs feminisme. Foto: Edith Gjevjon / SEFF
GRENSELØS FEMINISME: Onsdag den uka møttes organisasjonene Kvinnefronten Sekulær Feministisk Front, Norsk Kvinnesaksforening, Krisesentersekretariatet, Lesbisk Forbund og Ottar for å drøfte utfordringene minoritetskvinner står overfor og etablere et tettere samarbeid om grenseløs feminisme. Foto: Edith Gjevjon / SEFF Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

To tragedier, som begge omhandler tenåringer, har den siste tiden igjen minnet oss om den kampen som pågår for kvinners rettigheter i Norge. Holdninger som ungdommen, de som står på terskelen til å forme sitt egen liv og identitet, er ofre for.

På Holmlia døde en 16 år gammel gutt etter å ha blitt slått ned. Årsaken er angivelig at han var kjæreste med søsteren til 18-åringen som slo ham ned. Akkurat nå ligger en 18 år gammel jente på sykehus etter å ha blitt utsatt for grov vold fra flere familiemedlemmer. Også her mistenker politiet at dette har med æresrelatert vold å gjøre.

Denne høsten blir internasjonal kvinnekamp i Norge igjen satt på dagsorden. Iram Haqs har premiere på sin allerede kritikerroste film: «Hva vil Folk Si». Filmen forteller historien om en far som utsetter sin datter for ekstrem sosial kontroll. Omtrent samtidig kommer jentene som startet skamløsbevegelsen, Sofia N. Srour, Nancy Hertz og Amina Bile med boka «Skamløs om sosial kontroll.

Alle disse stemmene kommer fra minoritetsmiljøer selv. De har sine nyanserte, utilslørte og kraftige oppgjør mot vold i alle former med blikk mot framtida. De går inn i konfliktene uten å splitte eller polarisere. Jeg er imponert over den nye generasjonen med feminister og humanister. For de er så mye mer eksponert for reaksjoner og det koster psykisk. Likevel har de stått i stormene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer