EØS-AVTALEN: Tegn til at den på nytt vekker politisk strid.
EØS-AVTALEN: Tegn til at den på nytt vekker politisk strid.Vis mer

25 år siden Norge underskrev EØS-avtalen

Ny kamp om EØS-avtalen

Troen på at Norge i dag kan forhandle seg fram til en bedre avtale, er i beste fall naiv.

Meninger

Det er gått 25 år siden Norge underskrev EØS-avtalen, og det er tegn til at den på nytt vekker politisk strid. SV, Senterpartiet og Rødt står fast på at et nei til EU også må være et nei til EØS. I disse partiene er alt som før. I andre deler av det politiske landskapet er det tegn til bevegelse. På sitt kommende landsmøte vil Frp trolig si nei til norsk medlemskap i EU og samtidig kreve at EØS-avtalen reforhandles på sentrale punkter. Det er en politisk kuvending. Frp har i flere tiår hatt som linje å ikke mene noe om EU, men overlate spørsmålet til folkeavstemninger. Nå kan Frp ta noen skritt nærmere den EU-motstanden som er utbredt i mange europeiske, høyrepopulistiske partier.

Det skjer ting i fagbevegelsen også. Den påtroppende LO-sjefen Hans-Christian Gabrielsen uttalte for en tid tilbake (i VG) at han har snudd og nå sier nei til EU. Han mener spørsmålet om EU-medlemskap i dag er en ikke-sak. Samtidig sier Gabrielsen at EØS-avtalen på en veldig god måte ivaretar behovene næringslivet har når det gjelder adgang til EU-markedet.

EØS-motstanderne i fagbevegelsen varsler kamp på LO-kongressen som foregår 8. - 12. mai, rett etter at Frp har avsluttet sitt landsmøte. Nå spres en pamflett som motstanderne håper skal ryste LO-kongressen og sørge for et flertall mot dagens EØS-avtale. Hovedpunktet er at Norge siden 1994 er pålagt 11 013 direktiver som følge av EØS-avtalen, og at vi har sagt nei til null. Mange av direktivene har svekket arbeidstakernes rettigheter og avtaler. Det er lite sannsynlig at nei-folket får et flertall på kongressen, men en skjerping av LOs forhold til EØS er mulig.

Det er bare sunt at Norges forhold til EU og EØS på nytt kommer til debatt. Forholdet er politisk komplekst og har både negative og positive sider. Det er f. eks. ingen tvil om at Stortinget innenfor avtalens rammer ikke lenger er lovgiver, men må nøye seg med å gjennomføre det EU har bestemt. Over en tredel av norske lover har innslag av EUs regelverk, fastslo Europautredningen i 2012. På den annen side er landbruket og havressursene unntatt, og kan forvaltes nasjonalt. EØS-avtalen er også helt avgjørende for flertallet av arbeidsplassene i eksportindustrien.

Troen på at Norge i dag kan forhandle seg fram til en bedre avtale, er i beste fall naiv. Å stille krav om en ny EØS-avtale mens EU preges av Brexit og indre splittelser, vil være en ytterst farlig sjanseseilas.