SÅRBART, VAKKERT - OG OLJERIKT: To brødre bader på Lofot-kysten. Også oljebransjen vil ha tilgang til disse havområdene. Foto: Nils-Erik Bjørholt / NTB scanpix.
SÅRBART, VAKKERT - OG OLJERIKT: To brødre bader på Lofot-kysten. Også oljebransjen vil ha tilgang til disse havområdene. Foto: Nils-Erik Bjørholt / NTB scanpix.Vis mer

Ny kamp om Lofoten

Nedturen i oljebransjen kan føre til ny og tøffere kamp om oljeboring i Lofoten.

Kommentar

I morgen drar statsminister Erna Solberg til Lofoten for å starte valgkampen. På programmet står møter med ordførere, gründere og fiskeindustri, distriktet har mye å by på. Oljeboring er i utgangspunktet ikke tema, for saken er ikke aktuell i denne regjeringsperioden. Men Norges største olje- og miljøpolitiske stridsspørsmål lurer i bakgrunnen.

Foran stortingsvalget i 2017 vil temaet komme på agendaen igjen. Kilder både på olje- og miljøsiden forventer at trykket for å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja kan bli sterkere framover. Debatten er ikke over.

Konfliktlinjen går som en grå/grønn politisk akse på tvers av den rød/blå. Høyre og Frp er for. Ap har programfestet at de er for konsekvensutredning, men har en stor gruppe motstandere. SV, Sp, Venstre, KrF og MDG er imot. Striden startet tidlig på 2000-tallet og har vært tema foran hvert stortingsvalg, for hver regjering. SV og Sp sørget for å få den utsatt i 2005 og 2009. Da Høyre/Frp-regjeringen kom til makta i 2013, klarte samarbeidspartiene KrF og Venstre å få stilt saken i bero, nok en gang. Så nå har det vært stille en god stund.

Men i 2017 nullstilles politiske avtaler og allianser. Og virkeligheten kan se vesentlig annerledes ut enn den gjorde i 2013. Nå, midt i perioden, har høye kostnader, lavere oljepris, mindre etterspørsel og mer fornybar energi ført oljebransjen ut i noe som begynner å ligne en krise. 20 000 oljerelaterte jobber er borte. Arbeidsledigheten øker, aller mest i Vest. Verre kan det bli. Kommunene taper skatteinntekter og ordførere ber om hjelp fra staten. Oljebransjen har et annet fokus. For selskapene er det viktigst med gode vilkår og jevn tilgang til nye leteområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øverst på bransjens ønskeliste, står Lofoten, Vesterålen og Senja. Ifølge Oljedirektoratet rommer prospektene store mengder petroleum, anslagsvis 200 millioner sm3 oljeekvivalenter. Dette er store verdier som ligger lett tilgjengelig og er billigere å utvinne enn ressurser lenger nord. Både Norsk olje & gass-direktør og tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, oljemilliardær Trond Mohn, sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika og Erna Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes har i løpet av våren og sommeren tatt opp temaet Lofoten-olje. Dersom oljenedturen blir en vedvarende krise, med stadig økende arbeidsledighet og merkbare konsekvenser for enkeltmennesker og lokalsamfunn, kan kravene om å åpne de attraktive områdene bli tøffere fra oljebransjens side.

Miljø- og klimaproblematikken består. I sommer besøkte jeg Santa Barbara i California. Santa Barbara og Lofoten er ikke særlig sammenlignbart, men det finnes likheter: Begge steder har store petroleumsressurser og store naturverdier langs kysten. Fra stranda i Santa Barbara kan man telle åtte rigger i horisonten. Noen av prospektene utenfor LoVeSe er bare 20 kilometer fra land. Der oppe er det mest aktuelt med undervannsløsninger, men det eliminerer ikke klimapåvirkningen og faren for oljesøl, som bekymrer miljøopposisjon, fiskere, miljøorganisasjoner og statens miljøfaglige instanser. Skjer det en ulykke, og det gjør det fra tid til annen, kan det få store konsekvenser for fisk og dyreliv. Så seint som i mai skjedde det i Santa Barbara. En oljeledning sprang lekk og nærmere 400 000 liter råolje forurenset hav og kyst. Strender måtte stenges. Flere hundre sjøfugl og sjøpattedyr ble funnet tilgriset med olje eller døde, antatt omkommet som følge av ulykken. Opprydningsarbeidet har tatt to måneder og kostnaden er anslått til nesten hundre millioner dollar. I Lofoten kan mørke og ruskevær gjøre opprydningen enda vanskeligere.

Miljøargumentene er tunge. Men framover kan Lofoten-spørsmålet bli trukket inn i en større debatt om økonomi, næringsliv og grønt skifte og ikke «bare» i en diskusjon om olje versus natur. Da må politikerne ha svarene klare. Allerede dreier mye av den politiske diskusjonen seg om hvordan de ulike partiene vil vekte vilkår for oljebransjen, støtte til forskning og grønn nyskaping, kommuneøkonomi, skatt og arbeidsmarkedstiltak opp mot hverandre.

Hittil har frontene vært klare. Det er småpartiene som har tippet Lofoten-saken mot et nei. Den mest spennende faktoren, i tillegg til utviklingen i bransjen, er hvor Ap lander neste gang. Partiet har gitt seg selv frist til 2017 med å si endelig ja eller nei. Interessant nok er ikke partileder Jonas Gahr Støre blant de ivrigste i Ap når det gjelder boring.

Tidligere oljeminister, nå Sp-nestleder og oljegründer Ola Borten Moe, analyserer situasjonen slik:

«Hvis det går skikkelige til helvete, kan det aktualisere oljeboring for noen. På motsatt side, det går mot en omstilling av økonomien. Man må også stille spørsmål om hvor høyt aktivitetsnivået skal være. Oljeindustrien har mer enn nok på tallerkenen. Jeg tror Lofoten-saken vil være død i lang tid.»

Det vil si, i fire år i slengen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook