LEK MED FORDOMMER: Stjernene i «Kinky Boots» opptrer på the Today Show. Da de opptrådte under Macys tradisjonelle Thanksgiving-parade resulterte det i proteststorm. Fra venstre: Annaleigh Ashford, Stark Sands og Tony-vinneren og forestillingens store stjerne, Billy Porter. Foto: Charles Sykes / AP / NTB Scanpix.
LEK MED FORDOMMER: Stjernene i «Kinky Boots» opptrer på the Today Show. Da de opptrådte under Macys tradisjonelle Thanksgiving-parade resulterte det i proteststorm. Fra venstre: Annaleigh Ashford, Stark Sands og Tony-vinneren og forestillingens store stjerne, Billy Porter. Foto: Charles Sykes / AP / NTB Scanpix.Vis mer

Ny magi på Broadway

Cyndi Lauper og skaperne av South Park fornyer Broadway-musikalen med høye hæler og kjærlig blasfemi.

Meninger

IDEER: USA oppfant musikalen. Musikkteaterformen oppsto på Broadway i New York, og på Broadway mener de gjerne at det fortsatt bare er de som leverer ekte vare. Selv om Broadway består av 40 teatre, hver med mellom 500 og nærmere 2000 plasser, er de blitt utkonkurrert av London i billettsalg. Det selges nå rundt 14 millioner billetter i året i London, mot 12 millioner på Broadway.

Det finnes også dem som har hevdet at musikalsjangeren har tapt seg. Nye oppsetninger har i stadig større grad bestått av gjenopptakelser av tidligere suksesser. Neste år kommer «Les Misérables» tilbake. Den har allerede spilt 6680 ganger, bare på Broadway. «Chicago» spilles fortsatt. Da den hadde premiere i 1997 var den en gjenopptakelse av en suksess fra 1975. I kveld spilles den på Ambassador Theatre for 7085. gang. En forestilling har gått så lenge at flere i ensemblet ikke var født da forestillingen hadde premiere: «Phantom of The Opera» har spilt kontinuerlig siden 26. januar 1988. 10759 forestillinger er Broadway-rekord. Det er mer enn 400 forestillinger i året, i snart 26 år. På Broadway spilles det fra tirsdag til søndag, med dobbeltforestillinger på onsdagene og lørdagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken er oss turister. En jevn og evig strøm av besøkende som gjerne vil se musikal, men helst vil se noe de kjenner fra før. Kommer du med barn ser du «Lion King» (6677 forestillinger) eller ferskingen «Spiderman», som hittil bare spilt litt over 1000 ganger. Nostalgikere kan satse på jukeboks-musikaler som «Mamma Mia!», med en handling lett dandert rundt en serie kjente Abba-suksesser.

- Der hitsene på 30-tallet kom fra Broadway-musikalene, er det nå blitt hit de drar for å dø, langsomt, klaget en gammel musikalelsker i baren på Eugene O'Neill-teatret.

Da var han i hvert fall havnet på rett sted. På O'Neill spilles «Book of Mormon», hjertebarnet til skaperne av «South Park», Trey Parker og Matt Stone. (Deres første musikal sammen var en kannibalmusikal, som studenter.) Sammen med Robert Lopez har de skrevet manus, sangtekster og musikk, og beholdt all den groteske, grenseløse humoren fra «South Park»-tegnefilmene. Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha sett en musikal før der man viser fram røntgenbilder av en misjonær som har fått presset sin hellige bok opp endetarmen.

«Book of Mormon» er en religiøs satire med dans. Noen har hevdet den er blasfemisk, men Trey Parker har omtalt den som «en ateists kjærlighetsbrev til en religion». Handlingen starter der et nytt kull mormoner-misjonærer skal sendes på oppdrag ut i verden, to og to. Det heldige første paret blir sendt til Norge. Siste par ut blir sendt for å misjonere i Uganda, Afrika. Det er ikke helt enkelt, tatt i betraktning at mormonerkirken først slapp mennesker av afrikansk avstamning inn som fullverdige medlemmer av kirken i 1978. Det er bare ti år før «Operafantomet» hadde premiere på Broadway.

Misjonær Price og misjonær Cunningham er et odde par. Og i Uganda møter de den onde geriljalederen general Butt Fucking Naked (inspirert av virkelighetens general Butt Naked). Han vil ha alle landsbyens kvinner omskåret, slik at de ikke kan skru på klitorisene sine og beseire ham, og er lite mottakelig for mormonenes misjonering (se tidligere nevnte røntgenbilde).

Misjonær Arnold Cunningham var aldri noen god leser, så han har aldri lest boka han misjonerer. Men han har en livlig fantasi. Så når landsbybeboerne spør, dikter han opp mormonerhistorier, godt krydret med elementer fra «Ringenes herre», «Star Wars» og andre eventyr. Slik gir han landsbybeboerne håp og gode råd og omvender mange til troen.

Dette funger strålende helt til landsbybeboerne feirer et besøk fra mormonerkirken med å sette opp et skuespill basert på alt de har lært av unge Arnold. Framføringa er ingen suksess. Det viser seg blant annet raskt at det ikke er kirkas offisielle lære at stifteren Joseph Smith ble kurert for aids ved å ha seksuell omgang med en frosk. Misjonsoppdraget blir avlyst, men beboerne i landsbyen vil beholde troen: De har jo hele tida skjønt at slike religiøse fortellinger bare er metaforer, og fortellingene samles i Arnolds bok. Og slik blir en religion født. Selv general Butt Fucking Naked er frelst. Han frykter ikke lenger klitorisenes makt.

Mormonerkirka har ingen offisiell mening om musikalen, men unge mormoner har forsøkt å misjonere utenfor teatret. Det skal ha blitt rykket inn annonser der turnéutgaven har besøkt, med budskapet: «Boka er bedre». Da menes nok mormonenes bok, neppe Arnolds. Forestillingen har gått for fulle hus siden 2011 i New York, og siden i vår i London. Den ble kåret til beste nye musikal i 2012. Billettene prises slik flyselskapene priser reiser, men alt er uansett utsolgt. De må kjøpes dyrt hos private videreselgere.

«Kinky Boots» er navnet på vinneren av beste musikal i år. Sangene er av Cindy Lauper, men her er det ikke snakk om en jukeboks-musikal. Alle sangene er nyskrevet for forestillingen. Manus for øvrig er av Harvey Fierstein, forfatteren bak en serie musikaler, blant dem «La Cage aus Folles». Historien i «Kinky Boots» er, som de sier i Hollywood, nokså basert på en temmelig sann historie.

En traust og tradisjonsrik engelsk skofabrikk er truet av konkurs, men redder livet ved å legge om til å produsere støvletter og sko for menn som liker å gå med høye hæler - Kinky Boots. Danserne i showet tårner da også på scenen - menn blir høye i stiletthæler. Stjerne i showet er Billy Porter med en fremragende prestasjon i rollen som dragartisten Lola, artisten som blir engasjert som støvlettdesigner for de kinky blant oss. Cindy Laupers melodier strekker seg fra disko, via funk til ballader, men budskapet er igjen varmt: Du skal ikke dømme en mann på hans paljetter, det er den som våger å være seg selv som er mest mann.

«Kinky Boots» lagde en mindre storm på sosiale medier i USA i Thanksgiving-helga: Da ensemblet framførte to numre fra forestillingen i den tradisjonelle Thanksgiving-paraden til Macy. Det finnes fortsatt amerikanere som er rystet over å få slikt inn i stuene hjemme. Billy Porter og andre fra ensemblet svarte på kritikken med å møte opp dagen etter for å stå i køen til salget på Macy's - iført meterhøye og knallrøde støvletter. Og forestillingen er utsolgt - noen billetter loddes ut i billettluka hver dag, men hvis man ikke tror på egen flaks må man ty til de private videreselgerne. Og nye, populære Broadway-stykker er ikke billig. Skal du dra, må du regne med priser mellom 500 og 4000 kroner for både «Kinky Boots» og «Book of Mormon», gode plasser koster fra rundt 1500 kroner på annenhåndsmarkedet.

Å gå på musikaler på Broadway er å kikke inn i verdens tøffeste kommersielle teaterfabrikk, med skuespillere som skal levere åtte perfekte forestillinger i uka, måned etter måned. Magien på Broadway er hvordan de beste forestillingene klarer å kombinere beinhardt arbeid og drøy showbiz-humor med dyktig spill på følelser til et varmt og overraskende allmennmenneskelig budskap. Bare Broadway byr på sentimentalitet for kynikere.