Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ny mann

På begynnelsen av 1900-tallet kunne folk forlyste seg over utstilte negre. I dag flokker man seg rundt kriminelle på samme måten.

DE FØRSTE DAGENE

i fengselet heter du «ny mann» - på den brune påleggposen, på lappen fra helseavdelingen, overfor innsatte og ansatte, overalt er du ny mann de første dagene. Så spørs det om du er ny mann når du forlater fengselet også, og på hvilken måte. Selv er jeg nok en ny mann. Jeg er dømt etter straffeloven, men sonet en dom som bare varte noe lengre tid enn det tar å avvikle olympiske sommerleker. Men jeg ble en ny mann fordi jeg tviholdt på dramatikken i den korte dommen min og trente på verdighetsfølelsen min sammen med menn som hadde sittet fengslet siden før Flo scoret mot Brasil i 1994. Og så søkte jeg om å få slippe én dag før tiden på grunn av mitt barns bursdag, men fikk avslag fordi det ville stride mot folks rettsfølelse å slippe meg såpass tidlig. Men selv om folks følelser skal tas på alvor, kan de være litt for lette å spille på iblant. Både for en i fengselsledelsen som avslår søknader, for en redaktør som skriver ledere og bestemmer oppslag om spektakulær kriminalitet, og for en politiker som skyver forbrytere foran seg for selv å ta seg bedre ut overfor velgerne. Årsaken til dagens debatt om norsk straffeprosess og kriminalomsorg er en del iøyenfallende kriminalitet. Men som tidligere innsatt føler jeg ikke den samme type indignasjon og skråsikkerhet som politikere, kommentatorer og fagfolk.

EN AV DE SIKTEDE

i ranssaken på Aker Brygge hadde permisjon da han ble pågrepet. Og nå vil justispolitisk talsmann for FrP at tunge kriminelle bures inne på livstid. Det er viktig at velgere tar seg selv på alvor stilt overfor slike politikere. Det er også viktig å se på alle sider ved permisjoner og fremstillinger når grelle eksempler likevel skal smøres utover avissidene. De fleste husker straffesaken mot en av de mest omtalte kriminelle i dette landet, at han i sitt barns begravelse måtte bære kisten iført håndjern og bevoktet av uniformert politi. Et mer krenkende og ødeleggende overgrep utført av myndigheter mot en enkeltperson i dette landet er det ikke mulig å finne. Jeg kjenner flere historer fra medinnsatte om til dels fortvilende, absurde og også uforståelig inhumane avslag på søknader om permisjoner. Ruslet du ut fra åpen soning uten lov som tjueåring kan du bli nektet permisjon som førtiåring fordi du er rømningsfarlig. Slår du deg vrang og havner på isolert avdeling kan du bli nektet permisjon. Mister du en nær slekning kan du bli nektet å gå i begravelsen, selv om slektningen er et barn, for du kan har et internt renommé å svare for. God oppførsel premieres. Dårlig oppførsel straffes. Vi pleier å si det sånn, sa en av mottaksbetjentene mine, at hvis du er ok mot oss, så er vi ok mot deg. Takk i like måte, sa jeg, og alle lo. Men det er bisarrt og pedagogisk snålt at fangenes oppførsel avgjør graden av belønning og straff. Ved å belønne god oppførsel gis signaler om at overfladiske trekk er viktige for renommeet ditt som positiv fange. Dessuten gis signaler om at fangenes utvikling og rehabiliteringsvilje, disse fine ordene, ikke er realiteter før de kan gjengis og måles som ren oppførsel. En fange jeg snakket med hadde flere ganger vært på avdeling G, en isolert avdeling man havner på hvis man ikke er snill. Men hvem slår seg ikke vrang i løpet av en tiårsperiode, sa han. Hvem gjør ikke det ute i det vanlige livet?

Hvis du er grei får du permisjon. Hvis du er slem må du vente. Hva slags ambisjonsnivå innen seriøs adferdsendring signaliseres med en slik praksis? Og hvem kan bli støtt hvis noen lurer et så umodent system? Det trenger ikke være en rettighet å få permisjon, det kan heller være en plikt, en obligatorisk ordning nøye kontrollert og preget av programmer som kan måle og ivareta fangenes utvikling. En ordning som står selvsikkert bak en intensjon om å tvinge fanger ut av fengselet.

SÅFREMT

man ikke sitter i varetekt skal man forsøke å leve livet sitt så godt som mulig under straffeforfølgelsen. Når livet endelig blir forutsigbart sitter man på cella og straffen kan begynne. De fleste opplever nok da at straffen har pågått en stund allerede. Selv kunne jeg ha sonet dommen min 23 ganger i løpet av den tiden straffeprosessen mot meg pågikk. Straffeforfølgelse betyr dramatiske endringer i livet, og også for kriminelle betyr dette en obstruksjon av vanlig livsfølelse. Du har livet ditt, men noen har tatt fra det hjulene, motorverket og rattet, og du sitter der med et dashbord og en fin utsikt uten å kunne bevege deg. I Sverige skal det for tung kriminalitet gå kort tid å straffeforfølge forbryterne, fra pågripelse, siktelse og tiltale, til dom og soning. Nå har aktører i det norske rettssystemet tatt til orde for den samme ordningen her. Det er på høy tid. Det er oppsikstvekkende at det ikke har skjedd før, og jeg tror det vil være en fordel at ordningen får gjelde for all type kriminalitet. De fleste fanger ønsker å rehabiliteres til et så normalt liv som mulig utenfor murene. Da må verdigheten og motivasjonen deres ikke ødelegges allerede før soningen begynner. Det rike Norge må klare å effektivisere straffeforfølgelsen. På samme måte må Norge lage et soningssystem som sørger for permisjoner og fremstillinger uavhengig av barnslige grunner som god eller dårlig oppførsel over flere år.

PÅ BEGYNNELSEN

av 1900-tallet kunne man forlyste seg ved å se på utstilte, ekte negre som var fraktet helt fra Afrika. I dag flokker man seg rundt kriminelle på samme måten. Se på den jævlige (les fascinerende) profilen, det fjeset, de øynene, den tatoveringen, fy faen, de bare kulern i buret, lurer vokterne trill rundt, har full kontroll og ruler. Det er følelser levert av media. Det er følelser av tiltrekning og frykt, følelser som lar seg drive ut av kroppen med en cola eller et program på tv. Men følelsen av forakt og fremmedhet lar seg vanskeligere drive ut.

Få vet hvordan den vanlige norske fange er. Få vet også hvordan de spesielle er. Folk har et bilde av de sistnevnte. Et bilde skapt av media. Men det bildet smadres idet du er innenfor og skal dele wc, hverdagsliv og middagskø med dem. Man blir en ny mann, man ser annerledes på ting. Man driter i billige poenger, simple følelser og folk som sitter låst i en konvensjonell anstendighet de både vil verne og utfordre. Men det er ingen nye menn blant de velfødde og trygge, de som bestemmer og formidler, der er det bare treghet og forlystelse, rådvillhet og spekulasjon.

Men polititet ser ut til å ha blitt flinkere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling