Ny medievirkelighet

BIG BROTHER-SAKEN: Høyesteretts siste dom må få konsekvenser for pressens jakt på fortjeneste på andres bekostning, skriver Per Danielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HØYESTERETTS SISTE DOM av 07.05.07 i «Big Brother-saken» mot Se og Hør vil styrke privatlivet merkbart i tiden fremover. Dommen er skjellsettende. Den retter en advarende pekefinger mot den profitthunger og jakt på fortjeneste på andres bekostning som gjør seg gjeldende i den kulørte ukepresse. Like viktig er at den fastslår at privatlivet skal vernes selv om det publiseres sanne opplysninger. Informasjonen trenger heller ikke være krenkende. At den er privat eller sensitiv er nok for domfellelse.

FRA FØR ER den såkalte «Caroline-dommen» blitt ganske godt kjent i Norge. Menneskerettighetsdomstolen fastslo i denne saken at selv kongelige som prinsesse Caroline av Monaco har krav på ikke å bli avbildet i private situasjoner - på restaurant, badestrand eller i gatemiljøet. Slikt har ikke «allmen interesse» - det samme gjelder altså nå hvorvidt to tidligere deltagere i «Big Brother» er sammen eller ikke. Høyesterett åpner riktignok for at helt nøytrale meldinger om at ekteskap eller samboerforhold er avsluttet vil kunne måtte tåles offentliggjort etter en konkret vurdering: Omtale av at et samboforhold er opphørt, må i dag regnes som lite sensitivt, mener Høyesterett. Men det understrekes at det samme ikke gjelder på tidspunkt hvor opphøret ikke er på det rene, spesielt ikke på et tidspunkt der et forhold er problematisk. Publisering av slikt vil direkte kunne påvirke forholdet mellom partene, konstaterer vår øverste domstol. Og i overgangsfaser - «usikker fase» - er det dermed iallfall utilbørlig å presentere meldinger. Har en av partene dessuten forhold til tredjeperson, karakteriseres det som klart urettmessig å offentliggjøre slikt. Pressens Faglige Utvalgs frifinnelse av Se og Hør tillegges i denne forbindelse ingen vekt. Der ble det bygget på Se og Hørs beskrivelse av faktum, et faktum Høyesterett selv ikke bygger på, fordi det var uriktig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer