Ny medievirkelighet

BIG BROTHER-SAKEN: Høyesteretts siste dom må få konsekvenser for pressens jakt på fortjeneste på andres bekostning, skriver Per Danielsen.

HØYESTERETTS SISTE DOM av 07.05.07 i «Big Brother-saken» mot Se og Hør vil styrke privatlivet merkbart i tiden fremover. Dommen er skjellsettende. Den retter en advarende pekefinger mot den profitthunger og jakt på fortjeneste på andres bekostning som gjør seg gjeldende i den kulørte ukepresse. Like viktig er at den fastslår at privatlivet skal vernes selv om det publiseres sanne opplysninger. Informasjonen trenger heller ikke være krenkende. At den er privat eller sensitiv er nok for domfellelse.

FRA FØR ER den såkalte «Caroline-dommen» blitt ganske godt kjent i Norge. Menneskerettighetsdomstolen fastslo i denne saken at selv kongelige som prinsesse Caroline av Monaco har krav på ikke å bli avbildet i private situasjoner - på restaurant, badestrand eller i gatemiljøet. Slikt har ikke «allmen interesse» - det samme gjelder altså nå hvorvidt to tidligere deltagere i «Big Brother» er sammen eller ikke. Høyesterett åpner riktignok for at helt nøytrale meldinger om at ekteskap eller samboerforhold er avsluttet vil kunne måtte tåles offentliggjort etter en konkret vurdering: Omtale av at et samboforhold er opphørt, må i dag regnes som lite sensitivt, mener Høyesterett. Men det understrekes at det samme ikke gjelder på tidspunkt hvor opphøret ikke er på det rene, spesielt ikke på et tidspunkt der et forhold er problematisk. Publisering av slikt vil direkte kunne påvirke forholdet mellom partene, konstaterer vår øverste domstol. Og i overgangsfaser - «usikker fase» - er det dermed iallfall utilbørlig å presentere meldinger. Har en av partene dessuten forhold til tredjeperson, karakteriseres det som klart urettmessig å offentliggjøre slikt. Pressens Faglige Utvalgs frifinnelse av Se og Hør tillegges i denne forbindelse ingen vekt. Der ble det bygget på Se og Hørs beskrivelse av faktum, et faktum Høyesterett selv ikke bygger på, fordi det var uriktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGBLADETS ADVOKAT Frode Elgesem ga 04.01.07 i avisen uttrykk for pressesynspunkter som nå klart har fått et skudd for baugen. Elgesem tok her til orde for at opplysningene må være «krenkende» for at de skal kunne slås ned på av domstolen. Høyesterett fastslår derimot at det må være nok at de er «sensitive». Her utvides beskyttelsen av privatlivet i forhold til det vi har hatt i tidligere nasjonal rett, takket være Menneskerettighetsdomstolen og Høyesteretts oppfølging - en oppfølging som ikke kan være overraskende fordi Høyesterett plikter å følge rettspraksis fra Menneskerettighetsdomstolen. Viktig er det likevel at dette nye nå implementeres aktivt i Norge - til støtte for de som trenger holdepunkter i egen vurdering av om de skal ta det bryderi det vil måtte være å igangsette rettssak mot avis eller blad.Elgesem hevdet også at de som selv har bidratt til å stille sitt privatliv til offentlig skue, neppe vil kunne hevde at deres privatliv skal nyte fullt vern. Men Høyesterett fastslår at selv om «Big Brother»-deltagerne har blottstilt sitt privatliv tidligere, så skal de likevel få oppreisning på til sammen 420.000 for tort og svie, samt dekning av fulle saksomkostninger, fordi de selv har rett til å bestemme at omtalen ikke skal fortsett uten godkjennelse. Saken må ha kostet Se og Hør langt over kr. 2.000.000 i saksomkostninger til begge parter, iallfall medregnet oppreisningsbeløpene. Det bør virke avskrekkende for fremtiden.

UTMÅLINGEN ER SÆRLIG interessant. Høyesterett sier det bør legges stor vekt på om oppslaget har en økonomisk verdi, selv om det ikke gis grønt lys for å beslaglegge all «gevinst», det vil nemlig kunne by på for mange bevismessige problemer. Men dermed rettes en advarende pekefinger med stor betydning for fremtiden. Var det ikke lagt vekt på bladets fortjeneste, ville en utgiver ifølge Høyesterett komme rimeligere fra det ved å publisere en rettsstridig reportasje enn ved å inngå avtale om en reportasje og betale for opplysninger og billedbruk. Dette fremstår for undertegnede som klart riktig, og her gis lagmannsretten en korreks. Borgarting lagmannsrett ville ikke ta hensyn til disse åpenbart relevante økonomiske hensyn. Dette er nå satt prinsipielt sett på plass, og i fremtidige saker kan derfor enda større oppreisningsbeløp bli utmålt.

SOM NEVNT SPILLER DET i dommen en helt underordnet rolle om det som publiseres er sant eller ikke. Privalivet trenger vern selv om opplysningene er sanne, konstaterer Høyesterett. Slik var også rettsstridsvurderingen da tennisstjernen Björn Borg på 90-tallet fikk straffedømt en redaktør i Sverige for å ha gjengitt påstander om kokainbruk. Domstolen fant det unødvendig å drøfte om påstanden var sann. Og i Storbritannia fastslo engelsk høyesterett i 2004 at glamourstjernen Naomi Campbell skulle vinne sak mot en sto engelsk avis, selv om hun løy om eget narkotikamisbruk, et misbruk som ble konstatert/bevist. (Her kommer Elgesem i skade for å påstå det motsatte - at hun tapte sak - men det må bero på en misforståelse).Stadig flere publikasjoner - også våre største aviser - forsøker daglig å strekke strikken. Den kan nå lett ryke, dersom kursen ikke legges om i avisredaksjonene. Se og Hør kan risikere saksanlegg nesten hver uke, andre kanskje ikke like ofte.

TIL SLUTT: SE OG HØRS våpendrageres påstander om at dette blad er så mye «snillere» enn tilsvarende publikasjoner i andre europeiske land, stemmer for øvrig ikke. Se bare på hvordan Se og Hør behandler utlendinger, like ille som utlendinger skriver feil om eksempelvis våre kjente kongelige. Det er ikke rare forskjellen her. Håvard Mælnes bok «En vanlig dag på jobben» inneholder et godt eksempel. Se og Hør har hatt flere oppslag med krenkende omtale av Michael Jackson. Redaktør Nelviks begrunnelse var ifølge boken slik: «Michael Jackson leser ikke Se og Hør». Slik er altså etikken. Det spekuleres i at Jackson ikke kan reagere fordi han forhåpentligvis ikke vet om det som skjer i Norge - tilsvarende den vurdering utenlandsk presse sannsynligvis foretar i forhold til norske kjendiser. Men så internasjonalt samfunnet nå er blitt, er mulighetene for spekulasjon heldigvis blitt mindre. Det tok heller ikke lang tid før Jacksons advokater meldte seg og protesterte mot Se og Hør, fortsatt ifølge Mælnes\' bok. Og hvem hadde vel, uten sammenligning for øvrig, trodd at bokhandleren i Kabul skulle gå til sak mot Cappelen forlag og Åsne Seierstad fordi bok er blitt laget i Norge?