Ny modell for unge med adferdsvansker

UNGDOM MED ALVORLIGE atferdsproblemer er den største utfordringen innen barnevernet. Nå tar vi steget vekk fra tradisjonell institusjonsbehandling og over i en ny tenkning. Endelig kan vi ta i bruk en ny modell for tilbud til og behandling av unge med store atferdsvansker. Dette er en milepæl i utviklingen av stadig høyere kvalitet i barnevernets tjenester.

I disse dager åpnes en helt ny type institusjoner for denne gruppen barn og unge. Den modellen vi nå tar i bruk – «MultifunC » – er resultat av et svensk-norsk samarbeid, og så vidt jeg vet temmelig unik. Når MultifunC er fullt ut implementert og evaluert – forhåpentligvis med godt resultat – kan det vise seg at vi har utviklet en modell for behandling som vekker interesse andre steder i verden.

MultifunC står for multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø og vil bli implementert i alle de fem regionene i det statlige barnevernet. Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) har spilt en viktig rolle i å forberede de regionale tilbudene. Region Vest og Øst er først ute, region Midt og Sør starter ved årsskiftet, mens Region Nord vil være i gang i løpet av våren 2006. Det er også under planlegging en ny institusjon i Oslo.

I 1997 BLE DET arrangert en internasjonal konferanse i Oslo om behandling av barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. En hovedkonklusjon var at institusjoner alene ikke er egnet til behandling av barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Denne erkjennelsen ble fundamentet for en stor satsing på familie- og nærmiljøbaserte metoder her i landet.Samtidig visste vi at det alltid vil finnes barn og unge som er avhengig av en alternativ omsorgsbase for kortere eller lengre tid. Derfor ble det kartlagt grundigere hva forskningen sier om behandling av atferdsvanskelige barn og unge i institusjon (Andreassen 2003).

Institusjonsbehandling i barnevernet har ofte vært rettet mot unge med helt forskjellige problemer i en og samme institusjon. Dette har i mange tilfeller resultert i mistrivsel og uheldige smitteeffekter. De nye tiltakene er rettet spesifikt mot ungdom som ikke kan nyttiggjøre seg av hjemmebaserte tiltak alene. Ungdommene i denne målgruppen har som regel problemer på flere områder, slik at det er behov for intensive og koordinerte tiltak fra barneverntjenesten.

Til nå har institusjonsbehandling i barnevernet i liten grad inkludert ettervern eller oppfølging etter utskriving. Behandlingstiden har vært uklar, og mange unge er blitt værende på institusjon i lang tid. I den nye modellen vil det bare være et tidsbegrenset opphold på institusjon. Deretter skal hver enkelt følges opp i en definert periode. Oppfølgingsperioden (ettervernet) ses som en integrert del av behandlingen.

INSTITUSJONS behandling har tradisjonelt satset på forandring av ungdommenes atferd, og i liten grad på endringer av de omgivelser ungdommene lever i. I mange tilfeller har derfor atferdsproblemene vendt tilbake kort tid etter utskrivning. Behandlingen i de nye tiltakene rettes mot endring av atferd, ferdigheter og holdninger hos ungdommene, men også mot forhold i omgivelsene som innvirker på atferdsproblemene. Slike forhold kan finnes i familien, skolen og relasjoner til jevnaldrende. Forandringer på disse områdene er viktig for å lykkes med å opprettholde forandringer hos ungdommene etter utflytting fra institusjon.

Det har som regel vært vanskelig å definere klart metodebruken ved behandlingen i arneverninstitusjoner, og hva behandlingen har bestått i. Nå vil vi benytte metoder som har støtte i forskning, som er klart definerte og strukturerte, og som retter seg mot konkrete mål relatert til atferdsvanskene. Ungdommene skal for eksempel trenes i å møte vanskelige sosiale situasjoner uten bruk av trusler eller vold, og hvordan de kan lære å kontrollere eget sinne og aggresjon. Sosiale ferdigheter skal læres som alternativ til aggressiv atferd. Modellen inkluderer også diskusjon og refleksjon om moralske dilemmaer og fokuserer sterkt på holdningsendring i forhold til kriminell atferd, rusmisbruk etc.

DEN NYE MODELLEN involverer både de unge og deres familier fortløpende gjennom hele behandlingen. Foreldre ses som viktige samarbeidspartnere i behandlingen. Motivasjon er en viktig del allerede fra inntak og fortsetter gjennom hele behandlingen. Tiltaket vil vektlegge samarbeidsallianser, og begrense bruk av kontroll til områder der dette er nødvendig ut fra hensikten med tiltaket - og av hensyn til sikkerhet.

Institusjonsoppholdet skal i utgangspunktet ha en varighet på ca. 6 måneder, oppfølgingen vil vare i 3-4 måneder. Ved full drift vil hvert tiltak ha plass til 16 ungdommer, hvorav 8 befinner seg på institusjonen og 8 i oppfølgingstiltak. For meg er det spesielt gledelig at den nye modellen er en kombinasjon av institusjonsbehandling og familie- og nærmiljøbaserte tiltak, og at tiden på institusjon er såpass kort. Opphold i institusjon er aldri noe mål i seg selv. Ungdom som har kommet på kant med sine omgivelser trenger hjelp til – og trening i – å leve sammen med sine nærmeste og lokalsamfunnet. For mange er det også avgjørende at de får et bedre forhold til skolen. Trening i å fungere bedre i sine vanlige omgivelser er et sentralt element i MultifunC.

I tillegg til den praktiske gjennomføringen av MultifunC i hver enkelt region og institusjon, vil behandlingen bli kvalitetssikret gjennom oppfølging fra et eget sentralt oppfølgingsteam. Dette teamet må vurderes som like viktig som det øvrige arbeidet med behandlingsmodellen. Kvalitetssikringsteamet har ansvar for å kontrollere at modellen settes ut i livet slik den er tenkt, og at ungdommene og familiene mottar den behandlingen de trenger.

NORGE HAR KOMMET relativt langt når det gjelder å ta i bruk kunnskapsbaserte metoder i barnevernet. Det er utviklet et variert tilbud av hjemmebaserte, foreldrestøttende metoder; først og fremst Parent Management Training (PMT) og Webster- Strattons modell for familier med yngre atferdsvanskelige barn, og Multisystemic Therapy (MST) for familier med atferdsvanskelig ungdom. Disse er utviklet i USA. Tilbudene finnes i dagi alle regioner.

Nå får vi MultifunC og de nye institusjonene. Økt bruk av kunnskapsbaserte metoder er etter min mening riktig vei å gå. Vi må i størst mulig grad vite hva vi gjør og hva som virker for å kunne gi effektiv hjelp til en gruppe barn og ungdom som det ofte er vanskelig å hjelpe.