Ny narkotikapolitikk?

«Vi må nå se på hvordan vi ved hjelp av en nasjonal dugnad kan drive narkotikabruken tilbake.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For å forstå dagens narkotikapolitiske dilemmaer må man kjenne narkotikahistorien. Vi kan lære av både norske og utenlandske erfaringer.

Det nye narkotikaproblemet kom til Norge rundt 1965, som i den vestlige verden forøvrig. Norge hadde allerede behandlingstilbud for «klassiske» narkotikaproblemer, pasienter som hadde fått morfin og gjennomgått en avhengighetsutvikling, eller helsepersonell som hadde forgrepet seg på medisinskapet og var blitt avhengige.

Den nye stoffbruken var annerledes. Brukere så ikke stoffbruk som et problem, men tvert imot som noe de ville dele med flere. Introduksjon til narkotikabruk via venner og bekjente gjorde at man snakket om en narkotikaepidemi. Stoffene stammet ikke fra lekkasjer fra det medisinske systemet, men var illegalt innsmuglet, og del av et verdensomspennende svart narkotikamarked. En legaliseringsbevegelse oppsto tidlig i USA og Nederland, og har i dag utløpere i de fleste vestlige land, også i Norge.

Ungdomsstoffbruken førte på kort tid til en sterk økning i antallet aktive stoffbrukere, og også til en økning i antallet hjelpetrengende. Vi fikk en gradvis utbygging av hjelpetilbud, samt en skjerping av straffereaksjonene for overtredelse av narkotikalovgivningen, spesielt for grove og profesjonelle forbrytelser. I dag har Norge kanskje det best utbygde medikamentfrie behandlings- og hjelpeapparatet i Vest-Europa. Tusenvis av tidligere stoffavhengige lever i dag et uavhengig liv, takket være dette apparatet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer