Ny norsk filmbransje

I SITT SVAR «Bedre film for pengene» (20/9) på min kronikk «Tilfeldighetenes diktatur» (13/9) kommer dessverre konsulentene i Norsk Filmfond i skade for å sitere meg på ting som ikke står på trykk i mitt innlegg. Dette skyldes kanskje at en av formuleringene kan misforstås, men mest tror jeg de har valgt å svare andre filmfolks innvendinger mot konsulentene for min regning. Det står nemlig ingenting i min kronikk om at konsulentenes vurderinger og dialog med produsentene er preget av tilfeldigheter, ei heller noe som helst om at de bedriver personlig synsing. Det står ikke engang noe om at fondet støtter norske filmer med mindre beløp enn før.Svakhetene ved konsulentsystemet handler ikke om den enkelte konsulents kompetanse og vurderinger, men om mangelen på en forbindelse mellom de som avgjør hvilke filmer som skal lages og de som har ansvaret for selve realiseringen. Mens teatre og forlag osv. har ansvaret for hele kjeden av avgjørelser og konsekvenser, skiller filmbransjen seg ut ved at Norsk Filmfond ikke er produsent og ansvarlig for det ferdige produktet, men likvel definerer hvilke filmer som skal lages. Ikke bare i sine kvalitetsvurderinger (gjort av konsulentene) men også gjennom rammevilkårene der størrelsen på forhåndsstøtte, etterhåndstøtte, tilbakebetaling osv. er med på å bestemme hva slag stype repertoar vi får.Problemet ligger altså ikke hos konsulentene, som jeg oppriktig mener gjør en god jobb. Det ligger heller ikke hos produsenter som ikke «sloss for sine prosjekter» eller «leverer noe de tror konsulentene vil ha». Derimot ligger det i systemets manglende mulighet til å ivareta talentutvikling, langsiktige strategier, forutsigbarhet og kontinuitet.Når jeg påpeker at bransjen dikteres av tilfeldigheter, så handler ikke det om å plassere skyld hos konsulentene, Norsk filmfond eller Staten, for den saks skyld. Det er derimot et forsøk på å analysere svakheter i en bransje som har altfor liten handlefrihet og mulighet til kontrollere sin egen utvikling.

ARNE SKOUEN-ordningen er fra min side tenkt som et supplement til den eksisterende konsulentordningen (som imidlertid kan reduseres noe når mange av produksjonsselskapene ikke lenger vil søke midler her). Ordningen blir en form for utvidelse av markedsordningen og produsentstøtten, hvor kriteriene for å bli utvalgt må være basert på en kombinasjon av flere kvaliteter, ikke kun økonomiske. Dette kombinert med en billettstøtteordning som ikke spiser av forhåndsstøtten, slik det er i dag, vil danne grunnlag for et skikkelig løft for hele bransjen.Jeg synes dette forslaget kan brukes som utgangspunkt for en debatt om hvordan bransjens mange talenter kan utnyttes bedre og dermed styrke norsk film og publikums kinoopplevelser.