NY norsk

Samsaya fyrer løs mot George Bush, Carl I. Hagen, McDonald\'s og barne-skolelæreren som underviste i hindu i stedet for to norske skriftspråk.

- DET SOM STO i hodet mitt var å male et bilde. Jeg la merke til at jeg hadde blitt et vanedyr, at jeg ikke orket å stille spørsmål ved det engang. Det var da jeg fant ut at jeg måtte jobbe mot dette, å male et bilde. Det er jo altfor høy overproduksjon i verden.

HUN SITTER på Evita kaffebar på Grønland, det kvinelige hiphop-håpet Sampda Sharma (23), bedre kjent som Samsaya. Med en kopp cappuchino i hånda gestikulerer hun i vei. Om musikk, urettferdighet, politikk. Og altså, om overproduksjon .

Hun forklarer:

- I en periode gikk spiste jeg veldig mye junkfood. Jeg var på McDonalds og Burger King hele tida. Til slutt var det en venninne av meg som kommenterte hvor mange burgere jeg spiste. Da bestemte jeg meg for å slutte. Ifølge hinduismen skal man jo ikke spise kjøtt engang, men nå har jo jeg jobbet på McDonalds, så jeg hadde liksom fått det skikkelig inn i kroppen. Jeg ble skremt av hvor vanskelig det var å kutte ut fastfood. Hvorfor skal man være så avhengig av noe? Det er altfor høy overproduksjon av den typen mat. Og av klær. Jeg har altfor mye klær! Hvis Hennes&Mauritz bare lager mer og mer klær, vil folk bare fortsette å kjøpe dem? Tenk hvis det er en liten unge i India som lager klærne? Da man må bare bry seg.

Samsaya rister på hodet, tar en slurk cappuchino. Så lar hun skravla gå igjen:

- Alt dette skjedde mens jeg jobbet med plata. Så da var det viktig for meg å male et bilde som var representativt. Det var derfor jeg lagde låta «Fastfood». Den handler om e-stoffene i matvarene vi spiser. Om overproduksjon, om media og om markedsføring.

SAMSAYA VAR BARE 11 måneder da familien Sharma flyttet fra India til Ellingsrud i Oslo.

- Har dere hørt det? At Hellerud videregående har blitt kalt en ghettoskole? Det er så utrolig trist.

- Det jeg husker fra den skolen er dyktige lærere og et høyt karaktersnitt. Så jeg blir lei meg når leser om dette. Hvis du tenker at du går på en ghettoskole og er en ghettoelev, så blir du det.

Samsaya rister på det svarte håret.

- Jeg ble lurt på barneskolen. Læreren kom med en tilbudspakke til meg. Jeg skulle få norsk for fremmedspråklige i steden for nynorsk. Det var helt feil for meg! Jeg var jo elleve måneder da jeg kom til Norge, mitt morsmål er norsk. Det var den pakka jeg ble lurt for. Hvem ville vel ikke slippe nynorsk på den tida? Alle sleit jo med det faget. Jeg hadde en venninne som hadde lyst til å smøre skokrem i ansiktet og late som hun var inder, ler Samsaya.

Så blir hun alvorlig igjen.

- I dag ser jeg at jeg har tapt noe. For er det noe som er fint og poetisk, noe du har lyst til å lese og forstå, så er det jo nynorsk. Hallo!?

PÅ DET KOMMENDE albumet rapper Samsaya på engelsk. Det er helt naturlig for henne - selv om hun aldri har vært i USA. Hun er jo barn av MTV-generasjonen. Hun har sett på «Neighbours» og «Simpsons». Det Samsaya liker best med å rappe på engelsk, er at hun kanskje engang kan opptre i India. Det er drømmen.

- Det er ikke bare egoistisk for min egen del, men fordi jeg føler at jeg har noe å gi tilbake til dem. Jeg synes det er så mange i India som har sin egen formening om dem som har flyttet ut av landet. Og jeg har veldig lyst til at de skal få se hva det ble av oss. Hva gjør vi? Hva tenker vi? Det tror jeg det er gøy for dem å få vite. Det er jo så annerledes i India. Jeg hadde nok ikke drevet med musikk hvis jeg hadde bodd der. Da måtte jeg i så fall hatt den klassiske stemmen og begynt da jeg var to år gammel. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt sjans da heller. Du kan ikke gå rundt og tro at du kan bli popartist i India. Det bor for mange mennesker der.

Samsaya lener seg over bordet. Hun klyper seg på hånda, setter øynene i meg.

- Dette er indisk lær, sier hun.

- Det er derfor albumet mitt heter «Birthsuit». Huden er jo vår «birthsuith», det er den vi er født med, det er det læret vi går i. Det er litt gøy, for hvis du ser nøye på hendene mine så kan det se ut som det er sømmen i drakta mi. Det ser jo bare ut som vi er sydd sammen.

- Hvordan vil du beskrive musikken din?

- Som en blanding av hip-hop og r\'n\'b, med en følelse av 70-tallsrock. Hvis det er en tid jeg skulle ønske jeg levde i, så er det 70-tallet. For da var det lov til å bare være, liksom, smiler Samsaya.

- Lov til å bare være den du er. Herregud, det var egentlig bare å gi faen, faktisk. Noe så deilig!

HUN ER KLEDD i blå jeans med høye støvletter utenpå. Militærgrønn genser med stropper og brun semsket jakke. Hun er feminin, men samtidig tøff. Samsaya ble et kjent fjes etter at hun spilte Sara i grøsseren «Villmark» sammen med blant andre stjerneskuddet Kristoffer Joner.

Selv om det nå er musikken som står i fokus, ser 23-åringen absloutt for seg mer filmjobbing i framtida.

- Det blir litt jantelov hvis man ikke skal kunne gjøre både musikk og film. Man må jo hele tida prøve å lære noe. Dessuten er ikke det å være skuespiller så langt fra det man gjør på scenen. Man bruker jo det man har inni seg selv, sier hun.

Hun tar en sjelden pause.

- Men når man spiller i film eller står på scenen, er man jo ikke seg selv hele tida. Det synes jeg er viktig å tenkte på. Når vennene mine er på konsert med meg, så skal de få lov til å oppleve Samsaya, og ikke vennen deres Sam. Der er jeg ganske streng.

SELV OM HUN lager hip-hop og r\'n\'b synes hun at det er viktig at flere enn bare hip-hoperne skal like det hun driver med.

- Det er viktig at folk ser at musikken er for alle, at det ikke er så stigmatiserende at dette skal være sånn og sånn, så hardcore eller så kommersielt . Når Carl I. Hagen sier at man må kutte ut noen av de mindre partiene slik at det skal bli enklere for folk, reagerer jeg. Hvis ikke det er å undervurdere mennesker, så vet ikke jeg. Det er det samme med musikk også. Jeg spilte konsert på Betong forrige helg, og da sto det noen punkere, jeg er helt sikker på at de var det, framme og likte musikken min. Hvis jeg da skulle gå bort til dem å sagt at dette er bare for hip-hopere da driver jeg med sånn stigmatiserende politikk som Carl I. Hagen driver med, og det er jeg ikke interessert i.

Hun har egentlig aldri vært spesielt interessert i å nå et stort publikum. Ikke før nå.

- Etter som jeg har utviklet meg musikalsk, har jeg også fått et støre publikum. Og det er først nå jeg ser hva et stort publikum kan føre med seg mye bra. Endelig blir jeg hørt! Se på USA og valgsituasjonen der for eksempel. Der har du Bush som står foran alle og sier ting. Han sier ikke mye vettugt, men hallo! Han blir jo hørt! Man må prøve å bruke de samme kanalene som Bush bruker, for å få fram hvor dumt det han sier egentlig er.

STATUSEN SOM POPARTIST har ikke gått helt til hodet på Samsaya. Hun jobber fortsatt deltid i klesbutikken Morgan.

- Det er en måte å beholde hverdagen på. Det er et hyggelig miljø. Jeg liker å spise lunsj med kollegaene mine. Dessuten får jeg være med på å påvirke innkjøpsdelen. På den måten kan jeg unngå at vi bidrar til overproduksjon, smiler Samsaya.

Så blir det stille. Helt stille, for første gang på over en time.

- Nå fikk jeg en sånn kaféfølelse. Herregud, jeg har jo bare prata om meg selv! Hvordan har dere det egentlig?

HIP-HOP-HÅP: For Samsaya falt navnevalget seg helt naturlig. Hennes to personligheter «Sam» og «Saya» ble forent. - Sam representerer rapperen i meg. Saya er sang og vokal. Saya hadde lenge vært i skyggen av Sam. Nå er de sammen.