SUKESS: Stephenie Meyer har hatt stor suksess med sine vampyrbøker. Nå har hun skrevet en ny bok. Foto: GYLDENDAL
SUKESS: Stephenie Meyer har hatt stor suksess med sine vampyrbøker. Nå har hun skrevet en ny bok. Foto: GYLDENDALVis mer

Ny plombe

«Bree Tanners korte nye liv» er sår og annerledes. Men ikke god av den grunn.

||| ANMELDELSE: «Twilight»-abstinenser allerede sier du? Tro ikke forfatter Stephenie Meyer og hennes entusiastiske forlag, som trolig gjør datoen de først antok Meyers prosjekt til årlig merkedag for de ansatte, med kake i lunchen, vil la deg leve med savnet særlig lenge. «Bree Tanners korte nye liv» tar leseren tilbake til de våte, vampyrbebodde skogene og småbyene rundt Seattle, der mennesket Bella og Edward møttes og forelsket seg i den første «Twilight»-romanen.

Bella, Edward og Cullen-familien blir bifigurer i siste del av den nyeste Meyer-boken, som overrasker ved å være ganske annerledes fra de andre fire bøkene i miljø og tone. Dessverre er det ikke slik at annerledes er det samme som god.

Ny flørt
Femtenårige Bree Tanner stakk innom og sa hei i den tredje «Twilight»-romanen, formørkelsen, før hun ble drept på Volturi-vampyren Janes ordre. Det gir den lille, hundreogfemtisiders romanen et eget vemod at vi vet at Bree ikke har lenge igjen.

Ny plombe

De siste dagene av «livet» tilbringer Bree som nybitt vampyr i Seattle, der hun er en del av den onde Victorias plan om å angripe Cullen-familien med en hær av såkatl «nyfødte». Bree begynner en forsiktig flørt med den vennlige Diego, og de to gjennomskuer gradvis løgnene de er blitt fortalt.

Skjødesløs
Dette er en trist og mørk historie, skitnere, mer skjebnetung og mer brutal enn de øvrige «Twilight»-bøkene. Bree og de andre nyfødte herjer rundt i gatene i Seattle og dreper prostituerte og uteliggere for å få blod å drikke. Bree registrerer struper som snittes og lemmer som rives av med en trett likegyldighet; hun er et mishandlet barn på rømmen og mer hardhudet enn Bella, som er mer av en melankolsk romantisk heltinne.

Historien minner litt om vampyrfilmen «Near Dark», som også tok for seg de ramme, uglamorøse sidene ved vampyrtilværelsen. Det er en fin sårhet i Bree, og en dump nådeløshet over den siste scenen, dødsøyeblikket.

Men historien er for skjødesløst tenkt og skrevet, bifigurene som omgir Bree og Diego er definert av sin dumhet og ondskap, og «Bree Tanners korte nye liv» forblir en ubetydelighet. Den er som en ny fylling når du har mistet en plombe: Du vet du trenger det, men det tilfredsstiller ikke å få den satt inn.

• Les også: «Twilight»-forfatteren planla ikke ny bok