ENIGE OM MYE: Utfordringene står i kø for disse tre også etter at de ble enige om en regjeringsplattform på Jeløya. I front: Venstre-leder Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Siv Jensen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ENIGE OM MYE: Utfordringene står i kø for disse tre også etter at de ble enige om en regjeringsplattform på Jeløya. I front: Venstre-leder Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg (H) og Frp-leder Siv Jensen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Debatt: Blågrønn regjering

Ny regjering ingen styrke for asylsøkere

Erna Solberg kan ikke lenger lede en regjering som vil være den strengeste eller en av de strengeste på asylfeltet i Europa.

Meninger

I regjeringsplattformen forplikter den nye regjeringen seg til å føre en rettssikker asylpolitikk som følger internasjonale konvensjoner. Men på en rekke punkter bryter de blågrønne med egen forpliktelse. På asylfeltet dominerer de negative tiltakene over de positive.

NOAS-LEDER: Ann-Magrit Austenå.
NOAS-LEDER: Ann-Magrit Austenå. Vis mer

Den blågrønne regjeringen forplikter seg til å føre en «rettssikker innvandringspolitikk innenfor rammene av internasjonale forpliktelser». Da kan Erna Solberg ikke lenger lede en regjering som vil være den strengeste eller en av de strengeste på asylfeltet i Europa. Den nye regjeringen Solberg kan heller ikke ha som mål å «utfordre internasjonale konvensjoner», slik innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har tatt til orde for.

Det bryter med egen forpliktelse når regjeringsplattformen bygger på politikk som bryter med FNs flyktningkonvensjon og FNs klare advarsler og anbefalinger på sentrale punkter. Ett av dem gjelder bruk av retur til internflukt for enslige mindreårige asylsøkere. Dersom regjeringen ønsker å behandle barn på flukt i tråd med flyktningkonvensjonen og redusere bruk av midlertidige oppholdstillatelser bare fram til myndighetsdagen, må de gjeninnføre krav om rimelighetsvurdering før en ungdom kan tvangsreturneres til internflukt ved fylte 18 år.

Regjeringsplattformen inneholder ingen løsning på den kritiske situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold til fylte 18 år. Det er bra at den nye regjeringen vil legge alderen ved det opprinnelige vedtakstidspunktet til grunn, når en gruppe enslige mindreårige skal få saken sin vurdert på nytt som følge av stortingsvedtaket 14. november. De nye kriteriene som sakene ifølge stortingsvedtaket skal vurderes etter, er imidlertid fortsatt like uklare. Regjeringsplattformen tilfører ikke noe nytt til de vurderingene utlendingsforvaltningen allerede skal gjøre. Det er derfor uklart i hvilken grad, om i noen, det vil føre til at flere unge får oppholdstillatelse i Norge.

Det er bra at regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å oppspore omsorgspersoner til barn på flukt. Dette er et arbeid norske myndigheter etter FNs barnekonvensjon er forpliktet til å gjøre. NOAS er imidlertid kritisk til at den nye regjeringen vil etablere omsorgssentre i barnas hjemland. Vi er kjent med at nåværende regjering ønsker å opprette et senter i Afghanistan. Vi er bekymret for sikkerheten til barna som eventuelt blir returnert til et slikt senter, og frykter at de vil utsettes for økt risiko for utnyttelse og tvangsrekruttering til opprørsgrupper.

Det er svært bekymringsfullt at den nye regjeringen skal fortsette arbeidet med opphør av flyktningstatus. Flyktninger som har bodd flere år i Norge kan miste oppholdstillatelsen og sendes tilbake til hjemlandet, dersom sikkerhetssituasjonen der bedres (opphør av flyktningstatus). Dette skaper stor usikkerhet for mange mennesker med behov for trygghet og forutsigbarhet. Foreløpig er det aktuelt å trekke tilbake flyktningstatus i 1600 saker. De aller fleste gjelder somaliere som kom til Norge mellom 2012 og 2014.

Også på dette punktet fører den nåværende regjeringen en politikk som på en rekke punkter er i strid med FNs tolkning av flyktningkonvensjonen. FN har sendt brev til norske myndigheter med klare advarsler mot praksisen. Dette er et område hvor Norge leder an internasjonalt i å svekke flyktningers rettigheter, klart i strid med den nye blågrønne regjeringens egen forpliktelse.

Behovet for at europeiske land tar imot flere kvoteflyktninger er stort, og FN har bedt Norge om å øke kvoten. Den framforhandlede regjeringsplattformen kan føre til at Norge øker kvoten i årene som kommer. Økning i antall kvoteflyktninger er imidlertid med forbehold om fortsatt lave asylankomster. Det strider mot selve grunnlaget for kvoteflyktningeordningen når den nye regjeringen skal prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering, og ikke flyktningene med størst behov for beskyttelse.

Det er positivt at den nye regjeringen ønsker å gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet, og at barn i større grad kan bli hørt muntlig under klagebehandlingen.

Det er flere rettssikkerhetsutfordringer ved dagens klageordning for asylsaker som bør løses. En av utfordringene er manglende muligheter for kontradiksjon, eksempelvis ved at avslag i klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) kan være begrunnet med forhold som ikke var vurdert i vedtaket fra Utlendingsdirektoratet (UDI), som er førsteinstans. En annen rettssikkerhetsutfordring er at få asylsøkere får mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda.

Å gi flere asylsøkere, både barn og voksne, mulighet til å forklare seg muntlig, vil opplyse asylsakene bedre. Det vil også styrke legitimiteten til klageorganet og avgjørelsene som fattes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook