SYKKELFINALE: Røft på landeveien i Paralympics. Stevnet ble enda en stor publikumssuksess for paraidrettene. FOTO: REUERS/Ueslei Marcelino
SYKKELFINALE: Røft på landeveien i Paralympics. Stevnet ble enda en stor publikumssuksess for paraidrettene. FOTO: REUERS/Ueslei MarcelinoVis mer

­

Ny rekord: Paralympics ble større enn OL

Enda en vellykket konkurranse er til for å brukes.

Meninger

Rett før åpningen av Paralympics i Rio, fortalte de lokale myndighetene at de egentlig ikke hadde råd til å arrangere idrettsmoro for folk som sliter med en og annen fysisk funksjon. Pengene var brukt opp på de friske.Så ordnet alt seg plutselig på magisk brasiliansk vis, og etterpå ble det bare bedre og bedre.

Forleden slo Paralympic kveldsrekorden fra sommerlekene nede i Olympiaparken, og endte på over 2 millioner tilskuere. Lillebror med sine funksjonsmangler var for anledningen blitt enda mer populær som sportsartist enn sin superfriske storebror. Da snakker vi endring av idrett som underholdningsindustri.

Les også: Dette er utøverne som har seiret før de stiller på startstreken

FOR NÅR DET GJELDER å forstå hvilken radikal forandring som skjer med den globale idretten, må blikket løftes over den hverdagslige politiske kampen i et Brasil med enda større utfordringer enn å betale for landets mange sportsfester. Her er selve festen blitt en helt annen. Paralympics er ikke lenger noe irriterende vedheng til sommer -eller vinterlekene; det er en ekstra mulighet for alle til å skjønne hva god idrett kan bety for de ulike samfunnene våre. Nå forandrer denne leken allerede hverdagen for hundretusener av utøvere kloden rundt.

Det er jo ikke så lenge siden mange av oss var med på å definere normalitet på et vis som holdt folk med funksjonsmangler utenfor. Da Russland; eller Sovjetunionen som landet dengang het, skulle arrangere sommer-OL i 1980, skrev arrangøren til den internasjonale paraolympiske komiteen (IPC) og forklarte at det dessverre var umulig å forlenge lekene med et eget Paralympics:

- Det er jo ingen mennesker med funksjonshemninger i Sovjet, forklarte russerne uten å skjønne at det var akkurat det de selv motbeviste i samme brev; en slik fornektelse er i seg selv en lammende funksjonshemning som langt overgår noen eventuelt manglende bein.

Les også: Disse fire paralympics-gutta løp fortere enn alle i OL-finalen

Bare et par tiår seinere er de samme russerne rasende over å bli utestengt nettopp fra idrettsfesten for sine fysisk funksjonshemmede. Denne straffen var et direkte resultat av den økte prestisjen som ligger i det å vinne medaljer i Paralympics. For i Vancouver 2010 ble russerne slått på medaljeoversikten, noe som førte til at paraidrettene kom med i det statlige svindelopplegget som skulle sikre triumfer på alle fronter hjemme under OL i Sotsji 2014. Dette dopingopplegget var så formidabelt at russerne nesten tredoblet antall gull. Plutselig var landet i en egen klasse i Paralympics, men det gjaldt dessverre også svindelen slik den forleden ble avslørt i den uavhengige granskingsrapporten fra Verdens Antidopingbyrå (WADA).

NÅ VIL ALLE LAND ha funksjonshemmede som vinner. Det har gjort at også verdien av denne toppidretten må evalueres etter den egentlige betydningen i hvert samfunn. Der det er åpenbart at suksessen for Paralympics har normalisert det å være funksjonshemmet, er neste skritt naturlig nok vanskeligere. For hvordan normalisere en manglende funksjon i samfunnet utenfor idretten?

Der viser brede undersøkelser etter det eventyrlige London 2012 at selv begeistrede briter i årene etterpå ikke har klart å omgjøre feiringen av sine såkalte «superhumans» til for eksempel økt likestilling på arbeidsmarkedet.

I NORGE har avviklingen av sentrale institusjoner med påfølgende nedlegging av en isolert paraidrett i 2007, gjort at eliteutøverne er blitt spredd i de vanlige idrettsklubbene. Vi vinner færre medaljer i presistjetunge Paralympics, og det er i seg selv greit nok. Spesielt fordi de individuelle prestasjonene i Rio av Sarah Louise Rung og de andre parastjernene samtidig har vist at norsk toppidrett har kvalitet til å forvalte den klart økte statlige satsingen på denne lille gruppen. Bare et par uker etter de skuffende sommerlekene, ble Norge med 3 gull. 2 sølv og 3 bronse beste nordiske nasjoner i Paralympics. Riktignok fullstendig i skyggen av stormaktene i paraidretten som Kina, Storbritania, Ukraina og USA, men med beviselig fin oppfølging av en håndfull topputøvere.

Samtidig mister paraidretten sin verdi om ikke nettopp dette blir grunnlaget for å hjelpe flest mulig funksjonshemmede til daglig lek og annen fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø. Forsøket på å nå bredere grupper barn og unge med hele idrettstilbudet har de siste årene blitt markert med såkalte «Grenseløse Idrettsdager» over hele landet, men i det samme Norge er det for eksempel fortsatt tre ganger så mange med fysiske funksjonshemninger enn såkalt «friske» som faller ut av den videregående skolen.

For det er ikke bare sporten som må bli grenseløs. Poenget er å skjønne at suksesshistorien Paralympics bare er starten på samfunn der det med normalitet og full deltakelse i hverdagen ikke telles i antall armer og bein.