GODE NYHETER:  Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
GODE NYHETER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.Vis mer

Ny retning for yrkesfag

En nedadgående trend er bremset.

Meninger

I et overflodspreget Norge finnes fremdeles mangler, blant annet på bestemte former for arbeidskraft. Ifølge Statistisk sentralbyrå kan Norge komme til å mangle 90000 fagarbeidere i 2035, og både utdanningsmyndigheter og NHO har lenge jobbet for å oppmuntre flere norske skoleelever til å velge yrkesfaglig videregående opplæring. Derfor er det godt nytt når søkertallene til yrkesfag for første gang på mange år går oppover. Veksten er på én sparsommelig prosent, men det er likevel tegn på at en nedadgående trend har latt seg bremse.

Særlig gledelig er det at søkningen til bygg- og anleggsfag og helse- og oppvekstfag, som er bransjer med sterkt behov for arbeidskraft, øker mest. Bygg- og anleggsbransjen har strevd med et dårlig rykte, og forekomsten av svart arbeid og bruken av billig arbeidskraft fra utlandet er blant grunnene elevene har oppgitt når de skal forklare hvorfor de ikke har villet gå i den retningen.

I tillegg til det store frafallet i løpet av opplæringen, har det vært en utfordring at så mange har stått uten lærlingplass etter endt opplæring. Mellom seks og åtte tusen elever anslås å stå uten lærlingplass hvert år. Forskning viser at det særlig er de fagene der utsiktene til lærlingplass er dårlige, som strever med elever som mister motivasjonen og hopper av underveis. Derfor er det trolig et godt tiltak når regjeringen varsler endringer i retningslinjene for offentlige anskaffelser. Fra og med april neste år skal det stilles nye krav til vinnerne av offentlige anbud: De må ha lærlinger, og de må ha lærlinger på prosjektene tilknyttet oppdraget. Dette kan være med og skape en forutsigbarhet i løpet fra utdanningsvalg til jobbhverdag, og bidra til at det vokser opp en livskraftig underskog av fagarbeidere.

I en årrekke ble det jobbet for at veien til høyere akademisk utdanning skulle bli åpnere og mer attraktiv. Tiltakene som ble gjort, var en forståelig reaksjon på at antallet manuelle jobber i samfunnet ble færre og at så mange unge syntes å være styrt av foreldregenerasjonens valg når de bestemte seg for livsvei. Men ønsket om å få en mer mangfoldig studentgruppe inn på universitetene, bidro nok også til at nødvendige og tradisjonsrike yrkesfag fikk lavere status enn før. Ennå er det en jobb å gjøre, som strekker seg utover noe så konkret som lærlingplasser og går ut på å høvle til noe så abstrakt og uhåndterlig som fornemmelser.