NEVNES IKKE: Alstadheim nevner ikke forslagene om Annan og Bildt, ettersom jo så åpenbart slår beina under det han nå velger som hovedargument mot Jagland, skriver Elvik. Bildet er fra Torbjørn Jagland holdt pristalen under utdelingen i 2013. Foto: Nina Hansen
NEVNES IKKE: Alstadheim nevner ikke forslagene om Annan og Bildt, ettersom jo så åpenbart slår beina under det han nå velger som hovedargument mot Jagland, skriver Elvik. Bildet er fra Torbjørn Jagland holdt pristalen under utdelingen i 2013. Foto: Nina HansenVis mer

Ny runde for å fjerne Jagland

Skulle Høyre og Frp følge anbefalingene fra Helleland, Wetland og Alstadheim, blir resultatet et forsterket inntrykk av en regjering som ikke står imot press.

Meninger

Så var neste runde i kampen for å fjerne Thorbjørn Jagland som leder i Nobelkomiteen i gang. Det er kommentator Kjetil B. Alstadheim i avisen Dagens Næringsliv som den 6. september starter den under tittelen «Jaglands siste nobelpris».

I denne runden er angrepsvinkelen at Jagland bør fjernes fordi han i sommer, som den første, ble gjenvalgt som generalsekretær i Europarådet og selv driver internasjonalt fredsarbeid. Nå sist i konflikten i Ukraina, og «Hvordan vil Jagland som komitéleder håndtere en kandidat som provoserer Putin», spør Alstadheim. Ut fra Jaglands historie som stridbar og uavhengig politiker og komitéleder, kunne et svar ha vært at det ikke ville ha påvirket ham. Men Alstadheim mener at Jagland vil ta mer hensyn til Europarådets arbeid for dialog, og føyer til: «Det blir ikke enklere av at Jagland er en mann som i liten grad er opptatt av å dempe inntrykket av egen betydning».

Det forrige fremstøtet for å fjerne Jagland fikk også plass i Dagens Næringsliv. 14. mai skrev tidligere FN-ambassadør Morten Wetland som nå er pr-rådgiver i First House, en artikkel der han argumenterte for at Stortinget burde oppnevne internasjonale navn til å sitte i Nobelkomiteen. Men det som vakte oppsikt var at FN-ambassadøren lekket fortrolig informasjon om da presiden Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009. «Min kollega i Washington fikk seg en overhaling av Obamas stabssjef. Ordet «fawning» ble brukt, som betyr noe i retning av underdanig smiger», skrev Wetland. Han karakteriserte tildelingen slik: «Min pinligste dag i FN de årene jeg var Norges ambassadør der, var den dagen prisen til USAs president Barack Obama ble kunngjort. Ingen snakket om saken.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Daværende politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, spurte tre dager seinere i en kommentar om Wetland og First House var «På svertetokt for kineserne?» Stanghelle siterte «gode, men ubekreftede rykter» på at First House var innleid av «kinesiske interesse» til kampanjen mot Jagland. Det benektet både Wetland og First House.

Nå skriver Alstadheim at «det er til nå ikke dokumentert noe i nærheten av at ryktespredningen hadde grunnlag i virkeligheten». Han unnlater å nevne at dementiene fra First House ble kraftig svekket da det ble avslørt at Wetland og Bjørn Richard Johansen ble betalt av Rederiforbundet for å delta på strategimøter blant annet om Kina-problemet etter fredsprisen til Liu Xiabo. Han nevner heller ikke Dagbladets avsløring 24. mai om at First House aktivt forsøkte å skaffe seg kinesiske kunder.

Wetlands utspill 14. mai kom direkte på halen av at Høyres stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland i VG 10. mai foreslo at Høyre og Fremskrittspartiet skulle benytte flertallet de får i komiteen i høst, til å erstatte Jagland. Som gode kandidater foreslo hun tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, sittende utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, og tidligere Høyre-leder og utenriksminister, Jan Petersen. VG skrev at Hellelands forslag på Kofi Annan «får støtte fra en rekke fremtredende medlemmer av Høyres stortingsgruppe som VG har snakket med».

Alstadheim nevner heller ikke disse forslagene i sin kommentar. Det er forståelig siden både Annan og Bildt jo så åpenbart slår beina under det han nå velger som hovedargument mot Jagland. De er begge aktive aktører i internasjonal politikk.

Debatten etter Stanghelles kommentar fikk både Aftenposten og VG til på lederplass å gi støtte til at Jagland fortsetter som leder av Nobelkomiteen. Det har ikke tidligere hendt at et nytt politisk flertall i komiteen har kastet en sittende leder. Francis Sejersted var utpekt av Høyre til å sitte i Nobelkomiteen, men ble ikke kastet da Arbeiderpartiet og SV fikk flertall i komiteen på fem. Å kaste Jagland vil være et uheldig knefall for Kina, mener avisene.

Som bevis på at det likevel ikke er så farlig, eller ynkelig, å fjerne Jagland for å blidgjøre Kina, skriver Alstadheim at Dagens Næringsliv nå har avdekket at Kina krever langt mer av Norge. Men «Om det gjør kineserne litt blidere (at Jagland fjernes) er ikke det et problem. Det er en hyggelig bonus», skriver Alstadheim.

Skulle Høyre og Frp følge anbefalingene fra Helleand, Wetland og Alstadheim blir ikke en «hyggelig bonus» det viktigste resultatet, men et forsterket inntrykk av en regjering som ikke står imot press. Fra før har statsminister Erna Solberg skjemt ut seg selv og landet ved det hun nokså avslørende kalte et «nødvendig offer» da hun nektet å møte Dalai Lama. Et nytt knefall for Kina vil underbygge inntrykket at regjeringen Solberg er villig til å krype for den som trykker hardt nok på.

Det er et dystert perspektiv i en tid da Russland igjen viser både evne og vilje til å sette naboland under press. Vi har opplevd det før i sovjettiden, men tidligere norske regjeringer, både røde og blå, har stått imot. Dersom Høyre og Frp i høst fjerner Jagland som leder i Nobelkomiteen, vil det være et brudd med denne linjen. Den lite hyggelige bonusen vil dessuten være å gi Kina rett i at komiteen ikke er uavhengig.

Uansett begrunnelse for å instruere Høyres og Frps medlemmer i komiteen om å stemme for en annen leder enn Jagland, vil alle vite hva som er den egentlige grunnen.

Og statsminister Solberg vil ha gjort Norge enda litt mindre.