Ny Serbia-bok - og så USA

Gamle historier ble som nye da Åsne Seierstad vendte tilbake til Serbia. Men nå venter valgkampen i USA.

I boka «Med ryggen mot verden» i 2000 ga den da relativt ukjente Åsne Seierstad 14 nærgående menneskeportretter fra det krigsherjede Serbia. Siden har det skjedd saker og ting, kan du si. Det betyr at hun kanskje vil få kritikk for at den nye versjonen med oppdateringer bare er en kommersiell utnytting av merkenavnet Åsne Seierstad.

Bødlenes historie

-  Det var mitt svenske forlag som ville gi ut «Med ryggen mot verden» på nytt i år, og spurte om ikke jeg kunne dra ned til Balkan og skrive et forord. Men jeg var i tvil, for boka var jo fire år gammel. «Jeg må ta en skitur på det,» svarte jeg. Så tok jeg en skitur og begynte å tenke på hvordan det var gått med disse 14 menneskene jeg møtte. Men da jeg foreslo overfor forlaget at jeg kanskje skulle oppdatere hele boka, ble svenskene bekymret. De var redde for at jeg skulle bli overarbeidet, sier Seierstad.

Det ene tok det andre, og brått var korrespondenten i gang. Akkurat som da hun først kom inn i Balkan-problematikken i 1999. Seierstad jobbet i Dagsrevyen, og var backup for Makedonia-konflikten i påska. Hun måtte reise på kort varsel.

-  Og jeg da, som knapt visste hvor Makedonia var, sier Seierstad.

Vel framme i Makedonia var det ikke så lett å være korrespondent, viste det seg.

-  Hele problematikken var så stor og kompleks at jeg visste ikke helt hvor jeg skulle ta tak. Jeg gikk og gråt i gatene av fortvilelse. Men så eksploderte hele situasjonen der nede. Da ble det nok å rapportere hjem om. Jeg har aldri vært på et sted med så mye fortettet lidelse.

-  Men det var først etter at jeg kom hjem til Norge igjen at jeg fikk lyst til å dra nedover igjen. På den første reisen hadde det dreid seg mye om ofrene. Hva med dem som alle så på som bødlene? Serbia var Europas pariakaste. Men så de på seg selv som en aggresjon? Var hele folket kollektivt skyldige?

Til Amerika

I arbeidet med den nye boka fant Seierstad ut at de 14 portretterte i likhet med sine andre landsmenn i dag er opptatt av å finne forklaringer og kanskje dele ut skyld for tragediene som har herjet området.

-  Etter 11. september ble Balkan en litt glemt konflikt av verdenssamfunnet. Jeg var tilbake i 2001 for små oppdateringer til paperbackutgaven av boka. Da hadde de ennå ikke begynt å prate om krigene. Skyld ble ikke diskutert. Det var helt annerledes nå. Det serbiske folket har fått avstand i tid. Oppgjøret blomstrer opp.

Snart skal Åsne Seierstad imidlertid gjøre noe helt annet. Hun skal i åtte uker være valgkampkorrespondent i USA for Aftenposten. Hver lørdag fram til valget i november skal hun bringe amerikanske historier inn i spaltene.

-  Det blir utrolig spennende. Jeg ønsker å finne ut hvem det er som egentlig går til valgurnene i USA. Fordi det er mulig å dekke et valg i USA uten å si noe om hva USA er.

-  Merker du forventninger omkring artiklene fordi du er den du er?

-  Ja, jeg gjør det. Hvis jeg gjør noe som blir dårlig, legger folk merke til det. Jeg har fått merke denne utsattheten etter at jeg ble kjent. Men jeg klager ikke. Og hvis jeg klarer å lage stoff som får folk til å tenke «Hmm, dette var interessant. Dette har jeg ikke tenkt på før» - så er jeg veldig fornøyd.

-  Og om et år så sitter vi her og snakker med deg om den nye boka di fra USA?

-  Nei. Det tror jeg ikke. Det er slitsomt nok å gjennomføre dette, om jeg ikke i tillegg skal ha ei bok å tenke på.

NY BOK: - Etter jobben med valgkampen i USA har jeg ingen planer, sier Åsne Seierstad. Nå er hun aktuell med ny bok, en oppdatering av «Med ryggen mot verden» fra 2000 kalt «Med ryggen mot verden - fremdeles».