SJANGERFLOSKLER: George R. R. Martins «Nightflyers» bekrefter alle fordommer man har om science fiction. Video: Netflix Vis mer

Anmeldelse: «Nightflyers»

Ny serie fra «Game of Thrones»-skaperen: Hit drar science fiction-ideer for å dø

George R. R. Martins «Nightflyers» er et scifi-gufs fra videokjelleren.

I 2019 kan man tilsynelatende gjøre tv-serier så omfangsrike man bare orker, samme hvilket litterært forelegg som ligger bak. Det betyr ikke at man bør.

«Nightflyers»

2 1 6

Scifi-thriller

1. februar
Beskrivelse:

Science fiction-serie i ti deler basert på novelle av mannen bak «Game of Thrones».

Kanal:

Netflix

«Bekrefter alle fordommene som finnes om science fiction»
Se alle anmeldelser

En gang, for lenge siden, var George R. R. Martin, forfatteren av de skriftlige leca-blokkene som har blitt til «Game of Thrones», i stand til å fatte seg i korthet. I 1980 skrev han science fiction-kortromanen «Nightflyers», en moderat suksess som senere ble utbrodert til en litt lengre kortroman, og så filmatisert i 1987. Og nå er altså dette på alle måter tynne utgangspunktet blitt flatkjevlet videre til å dekke ti tv-episoder, fordi vi lever i strømmingens og bingingens tidsalder, og «begrensning» er blitt et fremmedord.

Kanskje håpet noen at dette skulle gjøre for fjernsyns-scifi hva «Game of Thrones» har gjort for fantasy: åpne den opp for et stort, voksent publikum, få oss til å ta de fjerne premissene på alvor, og fjerne det knisbare nerdestigmaet disse sjangrene tradisjonelt har hatt. Med «Nightflyers» er nok heller det motsatte tilfelle: De to første episodene som var tilgjengelig for visning bekrefter absolutt alle fordommer om science fiction.

Plott-generator

Handlingen kunne vært laget i en scifi-plott-generator: Et romskip er på vei ut i det ukjente for å kommunisere med en fremmed livsform. Ombord er en Briljant Vitenskapsmann Med Plaget Fortid™ som tror dette kan bety Redningen For Den Menneskelige Sivilisasjon™, en Genmodifisert Yrkessoldat™, et Skeptisk Mannskap™ og så videre. Naturligvis begynner Snåle Ting™ å skje, og folk får Merkelige Visjoner™. Hvem står bak? Kan det være den Mannevonde, Men Misforståtte Telepaten™ som av en eller annen grunn er låst inne i en boks i lasterommet? Eller er det en Fremmed Kraft™ om bord? Hvem fikler med Skipets Hovedcomputer™? Hvem bryr seg? Det er hit science fiction-idéer drar for å dø.

Misforstå meg rett, klisjépregede sjangerkonvensjoner kan være sabla gøy om de gjøres med særpreg og entusiasme. Men «Nightflyers» tar seg selv så høytidelig at man mistenker den ikke har lest sitt eget manus. I stedet for litt moro og glimt i øyet får vi et uengasjerende plott, gravalvorlig og flatt formidlet. Actionscenene er tomme og konsekvensløse. Mystikken skapes av vilkårlig tilbakeholding av informasjon, via halvkvedede replikker som «Du vet hvor viktig dette er! Menneskeheten står på spill!» Og rollegalleriet er like pregløst som skuespillerne som gestalter det.

Du har et sympatiproblem når jeg støtter 100% de dumme sikkerhetsvaktene som prøver å fakke våre opprørske helter.

Sjangerfloskler

Det finnes ingen helhetlig visjon. Teknologien er vilkårlig, og de universbyggende replikkene så teite at man vrir seg. Det visuelle uttrykket er litt «Event Horizon», litt «2001», korridorene i skipet ser ut som kjelleren under skolen i «X-Men», og kostymene virker å være slengt sammen av ørten ulike eksamensoppgaver fra Kunst- og Håndverksskolen. Her er ingen storslåtte bilder eller ideer som innbyr til ærefrykt eller tankeflukt. Hver eneste replikk er ferdigtygde sjangerflokskler. Å, så du mener menneskeheten er et virus, ja? Fascinerende, fortell mer, så bare setter jeg på «The Matrix» i mellomtiden.

Når innlevelsen uteblir, går tankene til hvor absurd situasjonen må ha vært under innspilling. Jeg tok meg i å se for meg regissøren løpe rundt blant kjedelig lyssatte kulisser og gi instruksjoner som «Det jeg trenger nå er at du bare begynner å riste ukontrollert og snakker med rar stemme, ok? Hva motivasjonen din er? Telepati. Telepati er din føkkings motivasjon. Og dere andre later som dere ser noe superviktig på denne skjermen, som vi ikke har funnet ut av hva er ennå. Og forresten, kan du holde det bankende menneskehjertet her og se redd ut? Kjempebra. Action!»

«Nightflyers» minner meg mest av alt om scifi-filmene fra rundt årtusenskiftet som hoppet over kinovisning og gikk rett til videobutikkenes laveste hylle, dit science fiction-ideer dro for å dø. Bare at denne varer i ti timer.

Det får en til å grøsse, men ikke på den måten jeg tror George R. R. Martin hadde håpet.

(Anmeldelsen er basert på de to første episodene.)