Ny start for fildelingsdebatten

På tide å snakke realistiske løsninger.

(Dagbladet.no): En del mennesker i den norske musikkbransjen satte nok kaffen i halsen i går morges. Nedlasting av musikk kan bli lovlig, skrev Aftenposten, med henvisning til den engelske kulturministeren Andy Burnhams forslag om en bredbåndsavgift på om lag 300 kroner årlig som skal kompensere for musikkbransjens tapte inntekter og gjøre fri fildeling til en lovlig syssel.

NÅ ER DET SELVSAGT IKKE SLIK at all nedlasting er ulovlig i dag. Aftenposten sikter til den ulovlige fildelingen som i dag rammes av åndsverkloven, både i England og i Norge. Det er nok heller ikke slik at et forslag fra en engelsk kulturminister er det samme som at fri nedlasting av musikk vil bli en realitet med det første. Og det er definitivt ikke slik at Burnhams forslag er uproblematisk.

Men Burnhams forslag er viktig, fordi det er et konkret forsøk på å finne en løsning på et problem som musikkindustrien, artistene og politikerne så langt har vist liten vilje (eller evne) til å møte med realistiske strategier.

SENEST FOR ET PAR DAGER SIDEN hørte jeg Bjørn Eidsvåg komme med en faderlig formaning på NRK radio til sine yngre musikerkolleger om at de ikke måtte være «for» at musikk skal kunne lastes ned gratis. Da bidrar de til at grunnlaget for viktige støtteordninger som har hjulpet ham og mange andre artister i begynnelsen av karrieren faller bort, hevdet veteranen.

Eidsvåg har selvsagt rett i at situasjonen blir uholdbar hvis det ikke lenger flyter penger til artister, opphavsmenn og organisasjonene som representerer dem. Men slik er det da heller ingen seriøse deltakere i debatten om musikkindustriens digitale framtid som mener det skal være. Bare de mest naive pirataktivistene tror på en verden der ingen lenger får betalt for å lage musikk og annen kultur.

Men klokka ikke kan skrus tilbake.

Tradisjonelt platesalg og kommersielle nedlastingstjenester vil i all overskuelig framtid eksistere parallelt med en ukontrollerbar flyt av ikke-betalt digital musikk. Å stanse fildeling er rent teknologisk tilnærmet umulig. Det ville dessuten skape uakseptabelt store inngrep i personvernet. Det er heller ikke i artistenes og musikkindustriens interesse å kvele en nettkultur som bidrar sterkt til å opprettholde musikkinteressen i minst to generasjoner.

SELV OM seriøse analyser fra fagmiljøer som Gartner Group og Forrester Research har kunnet tyde på at fallet i platesalget har helt andre årsaker, og at fildeling faktisk bidrar til å bremse fallet ved å fungere som en markedsføringskanal for musikk, er det etter min oppfatning liten grunn til å betvile at fildeling bidrar til redusert platesalg.

LOVLIG FILDLING?: Musikkbutikken iTunes kan få hard konkurranse hvis avgiftsordninger eller abonnementsløsninger gjør fildeling lovlig. Det er bra for musikken og bra for musikkelskerne, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX
LOVLIG FILDLING?: Musikkbutikken iTunes kan få hard konkurranse hvis avgiftsordninger eller abonnementsløsninger gjør fildeling lovlig. Det er bra for musikken og bra for musikkelskerne, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX Vis mer

Men problemet løses ikke ved å forfølge to generasjoner musikkjøpere, slik mange i platebransjen ønsker og slik Frankrike har gjort politikk av ved å pålegge nettleverandørene å stenge fildelere ute fra internett etter to advarsler.

Heldigvis er det ting som tyder på at vi er på vei bort fra en langvarig skyttergravskrig med ørkesløs krangling om hvorvidt fildeling kan og bør stanses eller ikke, og over til en konstruktiv drøfting av hvordan artister og opphavsmenn fortsatt skal kunne tjene penger på å berike oss med musikken sin. 

I diskusjonen tar noen til orde for abonnementsordninger, noen for reklamefinansiering av musikkdistribusjonen, noen for en modell der fri nedlasting inngår som en del av mobil- eller bredbåndsabonnementet, noen for ulike skatte- eller avgiftsordninger.

BURNHAMS FORSLAG tilhører den siste kategorien. Han vil at bredbåndskunder som ønsker å laste ned musikk skal ilegges en årlig avgift på om lag 300 kroner, som skal brukes til å kompensere for inntektsbortfallet fra fildeling. Samtidig skal fildeling bli lovlig, og man unngår dermed å kriminalisere kanskje så mye som 80 prosent av dagens unge.

Burnhams forslag kan virke besnærende. En modell der artister, opphavsmenn og deres interessorganisasjoner får betalt, mens delingen av kultur på nettet kan blomstre fritt, kan synes som det beste av to verdener.

Men det er flere problemer knyttet til en slik modell. De som har fulgt med i den norske musikkbransjen en stund vil huske Kassettavgiftsfondet, en institusjon opprettet av kulturdepartmentet for å fordele avgiftsmidler fra salget av uinnspilte musikkassetter. (Det var den gang musikkbransjen mente at vi som satt foran radioen med kassettspilleren og tok opp musikk skulle underminere plateslaget, akkurat slik filmbransjen mente at salget av VHS-opptakere ville bety kinoens død.) Det var masse bråk rundt kassetavgiftsfondet. Det var krangling om hvilke artister som fikk mest penger, hvilke sjangere som fikk mest, om tildelingen reflekterte artistenes reelle salg, om hvem som satt i fondets styre, og så videre.

Det ville neppe bli enklere med en bredbåndsavgift. Hvordan skulle avgiftsmidlene fordeles, og av hvem? Og hvis musikkbransjen først skal få sitt, hva da med film- og TV-bransjen? Det lastes ned minst like mye film og TV-serier som musikk.

ET ANNET SPØRSMÅL er hvordan den enkeltes nettbruk skal kontrolleres. Fildelingsteknologien som brukes til nedlasting av piratkopiert materiale, brukes også til lovlig kulturdistribusjon, blant annet av NRK. For å kontrollere hvem som laster ned hva, må nett- og teleleverandørene fungere som et slags digitalt overvåkingspoliti. Da får vi fort franske tilstander.

Ny start for fildelingsdebatten

Det blir ingen enkel oppgave å tegne kartet for framtidas kulturøkonomi. En egen avgift eller bredbåndsskatt er neppe den enkleste modellen å få gjennomslag for. Da er det enklere å se for seg en modell der det inngås en avtale mellom rettighetsorganisasjonen TONO og norske mobil- og bredbåndsleverandører, som gjør det mulig for den enkelte å kjøpe abonnementer der fri nedlasting er inkludert i prisen.

JEG TROR MANGE med glede ville betale 300 kroner i året - eller mer - for fritt å kunne laste ned med god samvittighet.En avtale av dette slaget skal visstnok være under forhandling, i første omgang med en av de store mobilleverandørene.

Mulighetene er mange. Musikkbutikker som iTunes kan få hard konkurranse hvis avgiftsordninger eller abonnementsløsninger gjør fildeling lovlig. Det er bra for musikken, og bra for musikkelskerne

Det viktigste er at artister og komponister fortsatt får betalt for arbeidet sitt - og at den nettbaserte delingskulturen ikke drepes i et fåfengt forsøk på å skru klokka tilbake til tida før digitalrevolusjonen.