TREKKER SEG: Generalsekretær i Norges idrettsforbund Inge Andersen. Foto: NTB Scanpix
TREKKER SEG: Generalsekretær i Norges idrettsforbund Inge Andersen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Inge Andersen ferdig som generalsekretær i NIF:

Ny start i idrettsforbundet

Frivilligheten skal være selvstendig, men egenrådighet har vært et litt for framtredende trekk i NIF. 

Meninger

Forrige uke satt styret i Norges idrettsforbund (NIF) i et sju timer langt ekstraordinært møte, bare ei uke etter sitt forrige ordinære. Ingenting lekket ut i offisielle kanaler, men mandag ble generalsekretær Inge Andersen bedt av styret om å trekke seg.

Det er en merittert idrettsleder som nå trekker seg etter 13 år i jobben. Han brakte orden i økonomien i Norges idrettsforbund, og har fått berettiget skryt for å ha inkludert handikapidretten under sitt styre.

Andersens ettermæle kommer likevel til å være preget av helt andre saker. Idrettsstyret bedyrer at avgangen skyldes framtid og ikke fortid, men det er åpenbart at Andersens exit må ses i lys av sterk kritikk fra både medier, politikere og idrettsmiljøet for NIFs mangel på åpenhet. Strategien for å møte dette har vært helt feilslått. NIF bestemte seg for å offentliggjøre alle reiseregninger fra og med juni 2015. Det hjelper lite når det utløsende var pengebruken i det såkalte «Norway house» i Sotsji i 2014. Prislappen ble på 12,9 millioner kroner. Ikke en uhorvelig sum, men i et internasjonal landskap av idrettspamper som har framelsket hemmelighold og lysky pengebruk, framstår krittstreken i juni 2015 som beleilig.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har holdt fanen høyt mot hemmeligholdet i NIF, og sier til VG at saken ikke er over selv om Andersen går av. Det er vel og bra at norske regjeringsmedlemmer fronter åpenhetskultur. Det trengs, men lyder også hult når samme regjering hemmeligstempler en rapport om norsk sikkerhet og beredskap som Riksrevisjonen og Stortinget ikke ser noen grunn til å holde unna offentligheten.

Håndteringen av søknaden om å arrangere OL i Oslo ble også dårlig håndtert av idrettsledelsen med Inge Andersen i front. Det kunne virke som idretten så på søknadsprosessen som en rein intern affære, og ikke en politisk diskusjon som måtte tas i åpent lende fra begynnelsen av. At NIF fortsatte kampen selv etter at Oslo utlyste en folkeavstemning mot OL, var en klokkerein feilvurdering. Det har også Andersen selv innrømmet i ettertid.

Toppene i idrettsforeninger representerer brede folkebevegelser, tungt finansiert av det offentlige. Frivilligheten skal være selvstendig, men egenrådighet har vært et litt for framtredende trekk i NIF. Da den skuffende OL-innsatsen i Rio skulle gjennomgås, var Inge Andersen selv med på å sette ned utvalget som skulle utrede.

Idrettspresident Tom Tvedt sitter nå utsatt til, som Inge Andersens medspiller i åpenhetsdebatten det siste året. Spørsmålet er om han nå klarer å trekke NIF i en ny retning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.