Ny stil for Nobel

Det var unektelig litt stil over det, da Svenska Akademiens nye sekretær Horace Engdal tok begrunnelsen for Nobelprisen til Günter Grass på svensk, engelsk, tysk, fransk og russisk.

Og ordene i begrunnelsen var bl.a. frodig humor og sterkt politisk uttrykk. Svenska Akademien framstår noe mindre støvete enn før.

Günter Grass oppleves som en verdig prisvinner. Det gir Nobelprisen en tiltrengt prestisje etter flere eksentriske tildelinger i nær fortid. Myten om Nobelprisen har satt seg godt fast: helst skal den gå til ikke-oversatte, obskure lyrikere med en beskjeden produksjon. Det har rett nok ikke vært så veldig mange slike tildelinger, men nok til å dempe litt av glansen rundt Nobelprisen.

  • «De aderton» har flere ganger brukt prisen til å gjøre en forfatter kjent. Geografi og politisk klima har også vært med i bildet. I løpet av et tiår fikk Afrika sin pris i Wole Soyinka, Japan fikk sin i Kenzaburo Oe, Sør-Afrika med Nadine Gordimer og Latin-Amerika med Octavio Paz. Med Toni Morrison i 1993 fikk man priset både kvinner og det afro-amerikanske USA.
  • Elektrosjokket kom i 1997, da prisen gikk til Dario Fo. Pristildelingen til den 71-årige italienske skuespilleren, dramatikeren og klovnen framkalte alt fra gledeshyl til påstander om «litterær skandale». Etter dette var alt mulig.

Og nå har Nobelprisen i tre år på rad gått til eldre europeiske herrer. I fjor gikk den til Portugals José Saramago. Det kan virke som om Svenska Akademien er lei av alle kvoteringer og hensyn, nå kaster de alle lenker og roper: leve litteraturen, den er grenseløs!