KINAS KOMMENDE LEDER:  Xi Jinping (59) er mannen som skal overta toppvervet i Kinas kommunistparti og dermed lede landet det neste tiåret. Foto:  AFP / NET Scanpix
KINAS KOMMENDE LEDER: Xi Jinping (59) er mannen som skal overta toppvervet i Kinas kommunistparti og dermed lede landet det neste tiåret. Foto: AFP / NET ScanpixVis mer

Ny stjerne over Kina

Kommende uke skal en ny generasjon kommunistledere utpekes i Kina. Tør vi håpe på reformer?

«Partiet er som Gud, han er overalt, du kan bare ikke se ham,» sier man om kommunistpartiet i ettpartistaten Kina. Kommende uke skal de 80 millioner troende medlemmer av Kinas kommunistparti få ny generalsekretær. Landet skal få ny president.

Det er ingen stor hemmelighet at han heter Xi Jinping. På den 18. partikongressen som åpner torsdag skal en hel generasjon byttes ut i partitoppen. Vil de noe annet med Kina enn å beholde partiets maktmonopol? Vil de nye kostene omsider la de økonomiske reformene etterfølges av politiske reformer?

Den nye ledelsen, president Xi Jinping (59) og statsminister Li Keqiao (57), skal formelt overta rorpinnen når den sandpåstrøende Folkekongressen møtes neste vår. Men på partikongressen er lederkabalen klar; en ny besetning på i alt sju eller ni medlemmer i politbyråets faste komité skal lede verdens nest største økonomi de neste ti åra.

De overtar etter den fjerde generasjonen kommunistledere, med Hu Jintao og Wen Jiabao i spissen, som går ut av det mange vestlige observatører nå betegner som «et tapt tiår». De tapte mulighetene dreier seg om reformer som aldri er gjennomført, om et kontroll- og sensurapparat som har est ut, om et sosialt sikkerhetsnett med digre hull. Lista er lang.

Nykommerne starter ikke med blanke ark. Kinas eventyrlige økonomiske vekst er ikke like blomstrende. Landet balanserer på grensen til krigsliknende konflikter med nabostater i Øst- og Sør-Kina-havet. Folk våger å protestere offentlig mot fabrikker som spyr ut partikler og elver fulle av gift. Millioner av nettbrukere «outer» partimedlemmer og deres barn som beriker seg med Rolexer og kjører Ferrarier. Korrupsjonen florerer. Vanlige lønnsarbeidere forarges over den stadig mer synlige avstanden mellom fattig og rik. Sosialt sett kan man kalle Kina en tikkende bombe. Den nye lederen får ingen misunnelsesverdig jobb.

Om Xi Jinpings evner og holdninger vet folk flest lite. «Alt vi sier om Xi Jinping innledes med et ?jeg tror' eller ?han er kanskje'», hevder en demokratiaktivist i Beijing. «Han har brukt hele sin karriere på å late som om han ikke truer noen», sier en annen.

I likhet med den avsatte partilederen Bo Xilai i millionbyen Chongqing, er Xi Jinping en av «arveprinsene», altså barna til de gamle toppene i kommunistpartiet. De utgjør det røde adelskapet i Kina, de som har kort avstand til makt, innflytelse og privilegier. Den norske journalisten Trond Einar Jacobsen, som har skrevet boka «Kinas skjulte prinser» om Deng Xiaopings eldste sønn, påpeker at det eneste disse prinsene har arvet fra sine fedre, er makt, og det er denne makten de har gjort om til penger. Arveprinsenes økonomi, formuer og forretninger er statshemmeligheter.

Xi Jinping er sønn av Xi Zhongxun, en av veteranene som ledet geriljahæren sammen med Mao Zedong på 1930-tallet i den revolusjonære bastionen Yanan, i ettertid kalt «den kinesiske revolusjonen hellige grunn». Faren ble seinere visestatsminister i Kina og gutten vokste opp i privilegerte omgivelser i Beijing. Men faren falt i unåde hos Mao. Xi og søsknene hans ble «svarte barn» som ble sendt på landsbygda for å drive kroppsarbeid.

I Xi Jinpings egen versjon er han en sønn av «Den gule jord», en som gravde grøfter sammen med bøndene på de støvete slettene langs Guleelva og måtte bo i lusebefengte leirhuler. Flere ganger søkte han om medlemskap i kommunistpartiet før han ble funnet verdig. Han ble tatt opp på bøndenes anbefaling på Qinghua-universitetet i Beijing hvor han utdannet seg til ingeniør. Gradvis har han jobbet seg gjennom landet og oppover i partihierarkiet, til han nå har gjort seg fortjent til toppjobben.

Ifølge ryktene er han Jiang Zemins protesjé, men uten mektige fiender. Han er omtrent like konturløs som resten av ledersjiktet i kommunistpartiet, angivelig edruelig, kjedelig, ukorrupt og uinteressert i penger. Det siste skal vi ikke ta for gitt. Hans familie er i alle fall ikke uformuende, skal vi tro nettstedet Bloombergs avsløringer.

I hvilken retning vil han ta Kina? Kilder i kommunistpartiet har lekket til The New York Times at Xi Jinping i løpet av sommeren har hatt møter med reformvennlige krefter. Lekkasjene, som kan være plassert der med hensikt, antyder at Xi Jinping og Jiang Zemin har sendt folk til Singapore for å studere styresettet der.

At de røde keiserne i Kina snuser på Singapore-modellen er ingen overraskelse. Ledende kinesiske statsvitere har lenge pekt på at Singapore er en suksess fordi regimet der har «avmytologisert demokratiet». Idealet er et «konsultativt diktatur» der ettpartistyret beholdes, der de økonomiske reformene videreføres, men der rettsstatsprinsipper gjelder.

Menneskerettigheter, ytringsfrihet, stemmerett? Det er ingen grunn til å tro at Xi Jinping klarer å gi kineserne den slags goder de neste ti år. Det er heller ingen grunn til å tro at kommunistpartiet ønsker det.