Lars Lillo-Stenberg er midt i livet. Han og vennene i deLillos har levd en stund. Her er klokskap omgjort til musikk og lyrikk av høy klasse.

«Midt i begynnelsen» lukter deLillos-klassiker. Plata åpner med lennonsk storhet i låta «Stum» . Melodien er rein og vakker, teksten trist og ettertenksom. Produksjonen med strykerne, detaljene og bandets følsomme tilstedeværelse løfter musikken til noe ekte og allment.

deLillos angår oss, spesielt vi som er i eller har passert vår andre pubertet. Vi som har vært udødelige, hovmodige i all vår ungdommelighet, eneveldige i vårt eget univers - vi som trynet i tårer, som reiser oss i erfaring og ydmykhet. Vi som er midt i begynnelsen.

I motsetning til andre norske voksenartister som byr på viser, folk og mykpop, leverer deLillos en plate som er tuftet på rock. Det er rock som skaper følelser; sterke, triste og stolte. Gitarveggen på «Fordi» kunne tilhørt Pixies, mens «Mindre alvorlige ting» er langstrakt Kent-melankolsk.

deLillos har gitt oss 12 album, med «Hjernen er alene» (1989) som mesterverket og «Neste sommer» (1993) som den siste virkelige stoplen. Inntil nå. deLillos skjente inn på arenaen bare iført pysj. 17 år seinere framstår de enda mer avkledd, men bedre utrustet.