REDAKTØR: Det er en underdrivelse å hevde at Sigurd Evensmo ville snudd seg i grava om han så denne månedens forside, som Truls Lie (bilde) er ansvarlig for. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
REDAKTØR: Det er en underdrivelse å hevde at Sigurd Evensmo ville snudd seg i grava om han så denne månedens forside, som Truls Lie (bilde) er ansvarlig for. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Avis:

Ny Tids endetid

Det er med stor sorg vi mottar nyheten om at avisa Ny Tid har gått bort fra oss.

Meninger

Falt tvillingtårnene som en konsekvens av en «kontrollert rivning»? Sto spanske myndigheter bak terroren i Barcelona? To av flere besynderlige saker i denne månedens Ny Tid svarer ja/sannsynligvis/muligens på sånne spørsmål.

I tillegg er en av sakene tilskrevet en journalist som slett ikke har hatt noe med den å gjøre. Reaksjonene har vært kraftige.

Et styremedlem har trukket seg, Kulturrådet vurderer å kutte sin støtte, mens Klassekampen vurderer å droppe sin distribusjonsavtale med Ny Tid.

Det var ikke for dette avisas medarbeidere sto på, uke etter uke.
Det var ikke for dette at redaksjonen og de nye eierne ga publikasjonen et innholdsmessig løft som Norges første nyhetsmagasin i 2006.
Det var ikke for dette at avishuset Vårt Land ga Ny Tid en trygg havn når de skyhøye ambisjonene fra magasinomleggingen måtte reduseres.
Det var ikke for dette at både trofaste støttespillere og langvarige abonnenter holdt ut selv når innholdet ble tynnere utover 2010-tallet.

Nei, de gjorde det for et særegent avisprosjekt som sto bunnsolid på et fundament av sannhetssøken.Uten å begi seg for langt ut i konspiratoriske spekulasjoner, våger vi å komme med den påstand at avisas redaktør Truls Lie er i ferd med å gravlegge denne tradisjonen.

Dessverre.

Avisa har eksistert siden 1952, da den ble etablert under navnet Orientering. Bak sto kritiske Arbeiderparti-medlemmer som mente partiet var for servile overfor USA og for avvisende til Sovjetunionen. De søkte “Det tredje standpunkt”: Begge maktblokkene skulle kritiseres like mye og Norge skulle innta en brubyggerrolle i en verden på full fart mot atomdrevet høyspenning.

Orientering spilte en vesentlig rolle i etableringen av partiet Sosialistisk Folkeparti i 1961, som i 1975 skiftet navn til Sosialistisk Venstreparti. Fra da av ble avisa hetende Ny Tid. Avisas historie har alltid vært turbulent. Det var bråk da den ble født, det var bråk i forbindelse med navnebyttet og det har også vært uro de siste årene. Avisa har heller ikke alltid mestret øst/vest-balansegangen like godt.

Men den har holdt stand, satt dagsorden i perioder og fostret toneangivende pressefolk. Den har også alltid vært intellektuelt redelig. Selv jobba vi i avisa rundt årtusenskiftet, på et tidspunkt da den fortsatt slet med å finne en ny identitet etter Murens fall. Det var likevel en tradisjon å være stolt av.

Det var så stas at vi skrev en tjukk biografi om han mest av alle har preget avisas historie, Sigurd Evensmo. Det er en underdrivelse å hevde at han ville snudd seg i grava om han så denne månedens forside.Truls Lie overtok eierskapet og redaktørrollen fra Dag Herbjørnsrud i 2015. Det var tilsynelatende et klokt valg. Lie hadde fått til spennende ting i Morgenbladet, seinere med Le Monde Diplomatique. Men de to siste årene har Ny Tid beveget seg i stadig mer introvert og virkelighetsfjern retning.

I sin iver etter å være kjettersk og gå motstrøms, har redaktøren sluppet til aparte skribenter med enda mer aparte meninger. Da det ble avdekket i januar at Ny Tid brukte en svindeldømt som fast økonomiskribent (med et svært apokalyptisk verdenssyn), ga Lie et svar som tilsynelatende gjør alt greit: «Vi har en anarkistisk linje og tror ikke på staten i alt de gjør». Da Truls Lie hadde vært redaktør i ett år, skrev han at han “ønsker at leseren selv fortolker hva vi peker på, uten at alt kan dokumenteres». Det lyder uskyldig. Men i virkeligheten – virkeligheten – er det ansvarsfraskrivelse.

Alt blir like sant om man tenker sånn. Det som er mest sannsynlig er like sannsynlig som det som er minst sannsynlig. Hvis vi hevder at Ny Tid er sponset av Putin, er det ikke vår oppgave å kildebelegge påstanden, det er leseren som skal vurdere gyldigheten. «En lang rekke bankfolk som de siste årene har dødd under uklare omstendigheter, visste sannsynligvis for mye», har Ny Tids faste økonomispaltist skrevet. Sannsynligvis ikke. Men det er opp til deg.

Ny Tids glidning inn i fiksjonen er naturligvis ekstra vemodig for gamle medarbeidere, men sorgen ville forblitt privat om det ikke var for at avisas virkelighetsflukt er del av en urovekkende trend. Forestillingen om at det finnes en skumlere makt bak makten, som “mainstream media” står i ledtog med, er nok i dag mest utbredt på den ytre høyresiden. Men deler av venstresiden er åpenbart også hardt rammet. Jakten på “den egentlige sannheten om 9/11” er et av omdreiningspunktene, men det er også snakk om Assad i Syria, og så videre.

Ny Tid-skribent Ola Tunander – enda en av dem som bare-stiller-spørsmål-ved-vedtatte-sannheter – har fundert på om Israel hadde en finger med i spillet 22. Juli. I månedens utgave av Ny Tid forsvarer han at Lie postet en falsk artikkel på Facebook i sommer.Tunander kaller kritikken mot ham, Lie og andre «dissidenter» for «Den nye fascismen». Det høres et ekko av denne tenkningen også i Lies siste leder: Nå angripes du “for ‘usannheter’ om du forfekter noe som ikke helt ut kan dokumenteres,” skriver han. “Du får nærmest munnbind, blir bedt om å unnskylde deg, eller blir uthengt og utskjelt”. Dermed er sirkelen sluttet, bobla lukket, og alle motforestillinger blitt til en bekreftelse på at “noe skurrer” med det “offisielle narrativet”. Sånn kan man altså ikke holde på i en avis.

Orientering/Ny Tid har alltid inntatt en opposisjonell rolle og vært maktkritisk. På sitt verste har avisa lukket øynene for totalitære tendenser i egne rekker, på sitt beste har den bedrevet undersøkende journalistikk av første klasse, som under den såkalte «Listesaken» i 1977 (om de hemmelige tjenestene i Norge). Men den har aldri vendt ryggen til idealet om folkeopplysning og kravet om at sakene skal være grundig dokumentert eller argumentert for.

Ny Tids redaksjonelle plattform i dag er «øko-anarkistisk» og den synes å trumfe Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten. Leseren er overlatt redaktørens jobb. Det er ikke en avis, det er internett. Ny Tid i sin nåværende fasong bør være seg sitt økologiske ansvar bevisst og bli litt mer kritisk til sitt papirforbruk.

Begge artikkelforfatterne har tidligere jobbet i Ny Tid, som journalister, debatt-, kultur- og konstituert ansvarlig redaktør. De har sammen skrevet biografien om Sigurd Evensmo.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook