SKREMMENDE AKTUELL: Bertolt Brecht (1898-1956) forlot Tyskland da Hitler kom til makten i 1933, og vendte først tilbake i 1947. De tre stykkene som nå settes opp på norske scener er alle skrevet ved inngangen til den annen verdenskrig. Her Ane Dahl Torp og Tobias Santelmann i Det Norske Teatrets oppsetning av «Det gode mennesket i Sezuan», som har premiere 13. januar. Foto: Erik Berg
SKREMMENDE AKTUELL: Bertolt Brecht (1898-1956) forlot Tyskland da Hitler kom til makten i 1933, og vendte først tilbake i 1947. De tre stykkene som nå settes opp på norske scener er alle skrevet ved inngangen til den annen verdenskrig. Her Ane Dahl Torp og Tobias Santelmann i Det Norske Teatrets oppsetning av «Det gode mennesket i Sezuan», som har premiere 13. januar. Foto: Erik BergVis mer

Ny vår for Brecht

Bertolt Brecht settes nå opp både i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er neppe tilfeldig.


—Brecht kan komme tilbake, uttalte Edvard Hoem i et intervju i Aftenposten på vårparten i fjor. Han hadde nettopp oversatt «Det gode mennesket fra Sezuan», og fått spørsmålet om ikke Brecht hadde forsvunnet litt, etter sin storhetstid i norsk teater på 70-tallet. Et drøyt halvår senere er den tyske dramatikeren tilbake på norske scener. Tre av landets teatersjefer har - helt uavhengig av hverandre — valgt å la Brecht åpne årets teatersesong.
Det er neppe tilfeldig, mener regissørene som har fått i oppdrag å iscenesette.

—Det interessante er at tiden har innhentet Brechts stykker, og ikke omvendt, sier den tyske regissøren og Brecht-kjenneren, Philip Tiedemann. —Se på den tiden vi lever i. Problemene har så til de grader hopet seg opp, at folk flest ikke lenger skjønner hva som foregår. Ingen ville for tyve år siden ha drømt om at vi i dag skulle befinne oss i et slikt økonomisk uføre. Hvordan har det vært mulig å bruke så mye penger, når pengene ikke finnes? Har politikerne vært fullstendig idioter?
Selv om folk flest ikke har så stor innsikt i aksjer og obligasjoner, tror han mange reagerer på at det er både ulogisk og umoralsk at noen så vinner på at andre taper. Mot denne bakgrunnen, mener han at Brecht i dag faktisk kan gi oss innblikk i hvordan tingene egentlig henger sammen, noe folk har et skrikende behov for.
Tiedemann har regi på «Det gode mennesket fra Sezuan», som nå settes opp på Det Norske Teatret, med premiere 13. januar. Det sentrale spørsmålet i stykket er hvorvidt det er mulig å være god i en verden som er ond.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er kjent at Brecht selv slettes ikke levde noe eksemplarisk liv. Tiedemann kvier seg ikke for å kalle ham både en tyrann og en machomann, men mener at han som dramatiker var i særklasse. Brechts prosjekt var å skape et episk teater der tilskueren inntar kritisk distanse til det som skjer på scenen, heller enn å leve seg inn i forestillingen. På denne måten, mente Brecht, ville tilskueren bli bevisst misforholdene i samfunnet, og selv rustes til politisk handling. Men det teoretiske rammeverket, slik det bl.a. ble forvaltet av Berliner Ensemble etter Brechts død, og helt frem til Berlinmurens fall i 1989, åpnet ikke for nytenkning. Deres Brecht-oppsetninger føltes etter hvert lite relevante.
—Fremdeles er det mange som insisterer på det belærende i Brechts stykker, sier Tiedemann.
Da han i fjor høst satt opp «Tolvskillingsoperaen» i Chemnitz, kom bekymrede skuespillere bort til ham og sa: Men dette er jo i ferd med å utvikle seg til en komedie. -Ja, og det er masse humor i dette, svarte Tiedemann. -Selvfølgelig også en moralsk pekefinger, men den ser man uansett.
Det som må fremheves i dag er det ekspressive i Brechts stykker - nettopp fordi forholdene vi lever under er så mye mer groteske.
I dag reiser folk seg og klapper når Mackie Kniven i «Tolvskillingsoperaen» stiller spørsmålet: Hva er et innbrudd i en bank, mot det å grunnlegge en bank? For tredve år siden ville folk rynket på nesen og sagt; kom igjen, det der var da veldig anti-kapitalistisk, prøver denne kommunisten å fortelle oss at det kapitalistiske systemet ikke er bra? I dag viser det seg jo at det ikke er bra, det har det heller aldri vært. Men det er først gjennom de ekstreme uttrykkene kapitalismen tar i vår tid, at vi ser dette.

Regissør Marit Moum Aunes første erfaring med Brecht var i Berlin bare noen få uker etter at muren falt. Ved Berliner Ensemble, Brechts eget teater, så hun en av de såkalte modellforestillingene, satt opp i tråd med de intensjonene man mente Brecht hadde hatt. Det var en trist opplevelse.
—Skuespillerne var fullstendig desillusjonerte, og det var som å være i et museum, ikke et levende teater, sier hun.
Der og da bestemte hun seg for at hun aldri skulle sette opp Brecht. Nå er Moum Aune i full sving med iscenesettelsen av «Mor Courage og barna hennes» ved Den Nasjonale Scene i Bergen (premiere 13. januar), et stykke mange betrakter som et av det 20. århundrets viktigste. Brecht skrev det i eksil i 1939, etter at Hitler invaderte Polen. Handlingen er imidlertid lagt til den blodige Tredveårskrigen (1618-1648) hvor en enslig mor selger mat og brennevin til soldatene for å livnære seg selv og barna sine. Hvor langt ville du gått for å beskytte barna dine i en slik situasjon? Hvem kan si hva som er rett og galt under slike forhold? Finnes det noen moralske helter i en krigssone? er spørsmål som stilles.
—Stykket er like aktuelt i dag, sier Moum Aune. —Vi er i krig, men det er ingen som bryr seg. De fleste tar det som en selvfølge at krig, ja, det er noe som bare eksisterer. Og så kommer Brecht med dette budskapet, som på samme tid er veldig avansert og fullstendig banalt, nemlig at krig avler vold. Alle kriger unnskyldes med at det er religionen som har skylda. Brecht stiller spørsmål ved dette, og selvfølgelig er svaret et helt annet. Til syvende og sist dreier det seg om penger og profitt.

Ved Trøndelag Teater er regissør Harry Guttormsen godt i gang med prøvene på «Arturo Ui». Historien om den småborgelige gangsteren med samme navn er en satirisk fremstilling av Adolf Hitlers vei til makten, og har premiere 20. januar. På spørsmål om hva akkurat dette stykket har å si oss i 2012, forteller Guttormsen at ensemblet underveis i prosessen bl.a. har lest talene til George Bush og Osama bin Laden.
—Og så fikk vi 22. juli. Det er viktig å se opp for maktpolitikk forkledd som ideologisk og moralsk klarsyn. Mange har også trukket paralleller mellom Brechts karakter og vår egen tids Silvio Berlusconi. Etter hans omdiskuterte tale i Nasjonalforsamlingen i august
i fjor, der han bl.a. påsto at Italias økonomi var bunnsolid, hentet den italienske journalisten Stefano Folli frem en av Brechts mange ironiske aforismer: «Når regjeringen ikke er enig med folket, er  det på tide å forandre folket.» Berlusconis variant gikk på at når Italia ikke er enig med finansmarkedene, er det på tide å forandre finansmarkedene. Det italienske systemet er jo solid og pålitelig, og hvorfor i all verden kan ikke finansmarkedene fatte og begripe dette?

—Berlusconi er en typisk Brecht-karakter, sier Tiedemann. —Vi lever med illusjonen om at verden stadig går fremover. Men hvordan er det da mulig å frembringe et statsoverhode som ham? Brecht har svaret: Først mat, så moral. Mennesket er et offer for primitive behov. Det understreket Brecht igjen og igjen, ikke minst herjer de seksuelle behovene med oss. Der er også Berlusconi et godt eksempel. Eller se på Strauss-Kahn! Eller Clinton for den saks skyld.
—At Brecht spilles stadig oftere, henger helt klart sammen med samfunnsmessige forhold og en ideologisk tilspissing, sier Harry Guttormsen. —Brecht leses nå på nytt over hele verden. Og det som gjør ham så relevant i dag, er at han tegner klare moralske motsetninger og lar de gode og onde kreftene kjempe en nærmest tegneserieaktig kamp. Kanskje har vi en lengsel etter tydelighet i en tid der egentlige verdier blir borte i en tåke av relativiseringer.
Philip Tiedemann er enig: —Forenklingene hos Brecht, det til tider overdrevent naive, ja, nesten barnslige, og de ekstremt karikerte figurene, typer som man før anså som overdrevne, oppleves i dag som skremmende relevante. Brechts stykker kler vår tid. Derfor vil vi se mye mer av den tyske dramatikerens stykker i tida som kommer.
Jonas Rein Seehuus er skribent og TV-journalist

Brecht i Bergen: Fredag er det premiere på «Mor Courage og barna hennes» på Den Nationale Scene i Bergen. I tittelrollen: Siren Jørgensen (midten).
Brecht i Bergen: Fredag er det premiere på «Mor Courage og barna hennes» på Den Nationale Scene i Bergen. I tittelrollen: Siren Jørgensen (midten). Vis mer
Brecht i Trondheim: Hans Petter Nilsen spiller hovedrollen i «Arturo Ui», en satirisk framstilling av Hitlers vei til makta. Premiere: 20. januar. (Foto: G.T. Nergaard)
Brecht i Trondheim: Hans Petter Nilsen spiller hovedrollen i «Arturo Ui», en satirisk framstilling av Hitlers vei til makta. Premiere: 20. januar. (Foto: G.T. Nergaard) Vis mer