VAKKERT: Wayne Shorter og to av blåserne i Imani Winds på Kongsberg Jazzfestival i 2008. Blåsekvintetten er også til stede i en lang komposisjon på Wayne Shorter Quartets nye album, «Without A Net». FOTO: TERJE MOSNES
VAKKERT: Wayne Shorter og to av blåserne i Imani Winds på Kongsberg Jazzfestival i 2008. Blåsekvintetten er også til stede i en lang komposisjon på Wayne Shorter Quartets nye album, «Without A Net». FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Ny vår for gammel blåhet

Med Don Was som ny sjef og nye album fra Wayne Shorter og Aaron Neville er Blue Note på vei mot gamle høyder.

ALBUM: Med klippetro på at «great music will sell records» tok Don Was (60) over som toppsjef for jazzplateselskapet Blue Note for et år siden.

Bassisten og produsenten (The Rolling Stones, Bonnie Raitt, Bob Dylan og en hærskare andre) med 1980-tallskarriere i Was (Not Was) har svart på «krisa i platebransjen» ved å gjøre store deler av den 73 år gamle Blue Note-katalogen elektronisk lett tilgjengelig.

Samtidig har artister som Robert Glasper, Jason Moran, Ambrose Akinmusire, Joe Lovano, Lionel Loueke og Ravi Coltrane brakt Alfred Lions sagnomsuste label tilbake i det gode jazzselskap.

WAYNE SHORTER QUARTET: Veteran i gnistrende form I.
WAYNE SHORTER QUARTET: Veteran i gnistrende form I. Vis mer

Det skjer etter en lang periode der mindre jazztunge størrelser som Norah Jones og Van Morrison har vært Blue Notes fremste plakatnavn, og der selskapet har vært i spill som en del av eierselskapet EMIs sørgelige ritt fra kjøper til kjøper.

HVOR Blue Note ender, er uavklart, men uansett kan en stolt Don Was i disse dager slå to nye trumfkort i bordet: Wayne Shorter Quartets «Without A Net» og Aaron Nevilles «My True Story».

Shorter (79), av mange ansett som jazzens ledende nålevende komponist og saksofonist, er tilbake på selskapet etter 43 år . Saksofonisten fra Art Blakey's Jazz Messengers, Miles Davis' «second great quintet» og Weather Report lagde 11 album, blant dem klassikerne «JuJu» og «Speak No Evil», for Blue Note i tida 1964-70, mens Neville (72) lar den uforliknelige honningstemmen flyte i et dusin doo-wop-låter på sin første Blue Note-innspilling.

Og mens Shorter stiller med sin faste kvartett gjennom 10 år - Danilo Perez, piano; John Patitucci, kontrabass; Brian Blade, trommer - får Neville Brothers-helten gitarkomp av co-produsent Keith Richards (nettopp, den Keith Richards) og Greg Leisz pluss øvrig instrumental luksusledsagelse av et knippe andre høyt meriterte musikere.

Sånt kan jo knapt slå feil, og gjør det heller ikke.

«WITHOUT A NET» er Shorter-kvartetten gnistrende live i Europa i 2011, med nye og et par eldre Shorter-komposisjoner («Orbits» fra «Miles Smiles», «Plaza Real» fra Weather Reports «Procession») på repertoaret.

AARON NEVILLE: Veteran i gnistrende form II.
AARON NEVILLE: Veteran i gnistrende form II. Vis mer

Unntaket er «Pegasus», 23 minutter med kvartetten og blåserkvintetten Imani Winds på en 2010-konsert i Los Angeles.

Men uansett hvor og når, rommer «Without A Net» musikk som ikke kunne vært tenkt eller spilt av noen andre enn Wayne Shorter og musikere som har lært ham godt nok å kjenne til å kunne bidra kreativt i hans helt spesielle uttrykk.

I Shorters musikk går linjer og brokker, melodi og harmoni, improvisasjon og noterte forløp, dynamikk og klang opp i en enhet som ikke likner noe annet, og det er fristende å sitere Chick Corea: «Wayne er muligens den som oppfant ideen om å tenke utenfor boksen, for jeg tror ikke at han noen sinne fant boksen.»

ETTER fem intense kvarter med Shorter & co det en lise å fylle hodet med Aaron Nevilles like karakteristiske omgang med gamle perler som «Money Honey», «Be My Baby», «Under The Boardwalk» (muligens like bra som The Drifters´versjon, eller kanskje enda et hakk bedre) og «This Magic Moment».

Du formelig hører hvordan gjengen, inkludert produsent Don Was, smiler i studio, og har du romantiske følelser for New Orleans-soul og doo-wop (og kan bære over med at Nevilles store 1967-hit, «Tell It Like Is» ikke med), er «My True Story» obligatorisk musikalsk soulfood for en kald årstid.

HONNING: Aaron Nevilles helt spesielle stemme kommer til sin rett på doo-wop-albumet «My True Story». Her er han på Notodden Bluesfestival i 2007. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG
HONNING: Aaron Nevilles helt spesielle stemme kommer til sin rett på doo-wop-albumet «My True Story». Her er han på Notodden Bluesfestival i 2007. FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG Vis mer