I VANNKANTEN:  Norsk Maritimt Museum, Fram museet og Kon-Tiki Museet sett fra sjøsiden. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
I VANNKANTEN: Norsk Maritimt Museum, Fram museet og Kon-Tiki Museet sett fra sjøsiden. Foto: Anette Karlsen / NTB ScanpixVis mer

Ny vind i gamle seil

Mens kunstmuseene i Oslo bygger sine nye palasser på Vestbanetomta og på Paulsenkaia i Bjørvika, er det skjedd en stille revolusjon med museene ute på Bygdøy.

Kommentar

Etter mange års arbeid har det endelig lykkes å finne plass for Norsk Maritimt Museum på statsbudsjettet. Museet er nå blitt en del av Folkemuseet, som i tillegg omfatter Bygdøy Kongsgårds driftsanlegg, Ibsen-museet, Bogstad gård og Eidsvollsbygningen. Museet er nå det største kulturhistoriske museet i landet, og kan vise hvordan tilværelsen har vært gjennom århundrene både for sjø- og kystsamfunnenes befolkning, bondebefolkningen og storborgerskapet - et stort spenn fra dyr til skipsvrak.

Om jeg skal huske den sittende regjering for noe, så vil det bli dette. Beslutningen om å overføre det økonomiske ansvaret for Maritimt Museum fra Oslo kommune til staten har fått opp humøret blant museets ansatte og utløst stor kreativitet.

Det første store grepet for det nye museet blir å styrke samarbeidet mellom alle museene på Oslos museumshalvøy, forteller avdelingsleder Eyvind Bagle. Billettsystemene skal samkjøres enda bedre, formidlingen skal utnytte de mange arenaene både ute og inne. Museets båthall, som omfatter landets største samling av trebåter fra hele landet, skal fornyes. Hallen har vært stengt siden 2009, men skal gjenåpnes så snart gjenstandene er restaurert. Utstillingen her vil omfatte skipsfunnene fra undergrunnen av Barcode-rekka i Bjørvika, samt Norges eldste båt, stokkebåten fra Bingen lense i Sørum.

Båter vil også bli å finne på vannet. I Gjøahavn ved det nye båthuset for Roald Amundsens Gjøa vil bli en del av utviklingsarbeidet. Her vil det ligge kopier og rekonstruksjoner av båter som arkeologene har gravd fram, bl.a. «Vågehals» fra Bjørvika, en sein 1500-tallsbåt og den første norske med akterspeil. Museets folk vil tenke i mange dimensjoner, ikke minst også for å kaste lys over livet om bord, om helseforhold, mat, drikke og landlov.

Slik skal det nye folkemuseet for bonde-, sjø- og kystkultur gi et mest mulig samlet bilde av det Norge som har vært, og hva man har drevet med her i landet. Men Maritimt Museum har også ideer som peker framover. De vil se havet i et samlende grep for formidling og undersøkelser. Hva slags fotavtrykk på naturen har våre sjøaktiviteter satt? Hva skjer med havet når vi kaster plast som til sammen kan dekke hele Texas? Hvor kommer søpla fra, hva skjer med dyrelivet? Hvordan påvirker klimaendringene livsbetingelsene i havet?

Norge har 6 ganger større havareal enn landareal, og her utøves to av våre viktigste næringer - olje og fiske. Hvordan påvirker det miljøet? Nærmere undersøkelser av slike spørsmål kan legge grunnlag for en ny standard for formidlingen ved museet, og bidra til å knytte bånd mellom institusjonene. Både Kon-Tiki, Ra, Fram og Gjøa gjorde observasjoner som kan settes inn i denne sammenhengen.

Maritimt museum har lenge seilt for halv maskin og knapt det etter hvert som økonomien skrantet og bygningene og utstillingene forfalt. Med ny eier og samarbeid med resten av det samlede Folkemuseet er det kommet ny vind i seilene. Nå mangler bare en bedre tilbringertjeneste. Kanskje også den må lite på sjøen, slik kommunikasjonene var i de gamle dagene museet primært skal speile?