Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ny vind i skjegget for ZZ Top

Ingen synther eller nymotens virkemidler når Texas-trioen slipper sin første plate på snart 10 år.

STJERNEHJELP: Texas-trioen ZZ Top har fått hjelp av velrenomerte Rick Rubin til å finne seg selv igjen. Resultatet er langt på vei vellykket. Foto: Universal
STJERNEHJELP: Texas-trioen ZZ Top har fått hjelp av velrenomerte Rick Rubin til å finne seg selv igjen. Resultatet er langt på vei vellykket. Foto: Universal Vis mer

ALBUM: Det er snart 10 år siden Billy Gibbons, Dusty Hill og Frank Beard ga ut en ny studioplate. «Mescalero» hadde sine øyeblikk, men man skal et stykke bak i katalogen før man støter på en av klassikerne. Nå har Houston-trioen fått hjelp av alle gamle stridshelters reddende engel, Rick Rubin.

La oss konstatere det med en gang, «La Futura» er garantert et album som vil samle flere anerkjennende nikk fra den gamle fansen enn på lange tider. Forhåpentligvis vil de skaffe seg noen nye i prosessen også.

Som så ofte når Rick Rubin slipper inn i kontrollrommet, handler det om å skrelle vekk staffasje, rygge ut av blindgater og finne tilbake til essensen av seg selv. Noe som i ZZ Tops tilfelle handler om å gjenreise den skitne bluesrockeren, finne stedene hvor cowboystøvlene sparker hardest og riffene gynger med størst kraft.

Åpningssporet «I Gotsta Get Paid», for øvrig et lite Rick Rubinsk tyvlån fra DJ DMD, er et prima eksempel på hvordan ZZ Top klarer å gi gammel tradblues et moderne sting. Lyd- og produksjonsmessig er det ikke langt unna det Jack White balet med i sine White Strips-glansdager. Billy Gibbons stemme er fandenivoldsk og ru som sandpapir, grooven slepende, og riffet tilsvarende dronete.

Det er noe underlig at de fire første låtene allerede er utgitt på EP´en «Texicali» som kom tidligere i år. Kanskje de hadde det travelt med å formidle at de nok en gang er i stand til å reise kjerringa? Kvaliteten på låtene er i alle fall av det kaliberet at de tåler å høres flere ganger.

«Chartreuse» er ZZ Top humørfylt og opptempo med et hovedriff du har hørt hundre ganger, uten at det gjør noe. «Consumption» finner du i det motsatte hjørnet hvor basstromma sparker hardt og tungt.

Når man går på opptråkkede stier, er det jo alltid en fare for at enkelte av innslagene blir i overkant refererende og pregløse. Man finner noen av disse «La Futura». «It´s Too Easy Mañana» og «Have a Little Mercy» er to nidviser for mye, men totalen her forteller om et revitalisert ZZ Top som forsvarer comeback-deklarasjonen.

image: Ny vind i skjegget for ZZ Top
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media