ALDRING OG ANGER: Krapp (Jan Grønli) lytter til lydbånd han har spilt inn tretti år før. FOTO: Dag Jenssen, Det Norske Teatret
ALDRING OG ANGER: Krapp (Jan Grønli) lytter til lydbånd han har spilt inn tretti år før. FOTO: Dag Jenssen, Det Norske TeatretVis mer

Nyanser av grått

«Krapps siste spole» bærer både byrden av og trøsten i den beckettske visdom: Livet er en jammerdal, og det er for kort.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

TEATER: Krapp (69 eller deromkring) lytter til en lydinnspilling Krapp (39) har lagd. Han tenker igjennom valg han har tatt og valg han ikke kan ta om igjen.

Levd og ulevd liv

«Krapps siste spole» handler om aldring, om anger og om slektskapet mellom selvgranskning og selvbedrag.

Jan Grønli og Bjørn Sundquist tolker Krapp som en mann som er eldre enn sine år. Vaner og preferanser er for lengst blitt til nykker.

Han vet at resignasjon er det eneste som står igjen. Men han finner seg ikke i det.

Forrige og første gang Sundquist regisserte Grønli var også i et Beckett-stykke, «Venter på Godot» for Riksteatret (2013). I tone så vel som i tematikk har «Krapps siste spole» mye til felles med denne.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn