Nyanser biodebatten!

Det fins bra biodrivstoff og det fins dårlig biodrivstoff. Det fins bærekraftig produksjon og det fins produksjon som verken tar hensyn til mennesker eller miljø. Den siste tidas debatt har fått mange til å tro at alt biodrivstoff er dårlig, og at biodrivstoff i alle sine former «tar maten ut av munnen på de fattige». At mange fattige får bedre betalt for råvarene de produserer, eller at brakklagt jord sannsynligvis i økende grad tas i bruk til biodrivstoff, løftes ikke fram. Dermed kan vi, paradoksalt nok, forsinke nødvendige omstillinger bort fra fossile, klimafiendtlige drivstoff, en omstilling vi er helt avhengige av for å sikre bærekraftig utvikling. Den som vinner mest på dette er oljeindustrien.

Verdens matvarekrise er en skandale, og den er sammensatt. Katastrofen var varslet og er i stor grad et resultat av at verdens landbrukspolitikk verken er bærekraftig eller rettferdig. EU og USA har i årevis dumpet matvarer på verdensmarkedet, og dermed skapt store problemer for matproduksjonen i mange utviklingsland. Lokale bønder er blitt utkonkurrert på hjemmebane, jord er lagt brakk og verdifull produksjon gått tapt. Eksportsubsidiene holder mange av de fattige landene ute fra verdensmarkedet, fordi de ikke kan konkurrere på pris. USAs rolle er spesielt viktig fordi landet er storprodusent av flere av de viktigste u-landsproduktene, som bomull, ris, soya og mais.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs matvare- og jordbruksorganisasjon, FAO, sier at biodrivstoff «innebærer både muligheter og risiko». Fattige bønder kan få bedre betalt når prisene stiger, men samtidig rammes fattige i byene. FAO viser imidlertid til at det er mange årsaker til prisøkningen vi har sett i det siste. Foruten dumping av varer fra rike land er etterspørselsveksten i Kina av stor betydning, spekulasjoner på verdens børser, høye oljepriser, ekstremvær og biodrivstoff spiller inn. Ifølge FAO er biodrivstoffproduksjon årsaken til cirka 10 prosent av den prisøkningen vi har sett til nå. Likevel er biodrivstoff blitt den store syndebukken. Hvorfor?

Miljøorganisasjonen Gröna Bilister i Sverige påpeker ovenfor Teknisk ukeblad (6. 3.2008) at mye av kritikken mot biodrivstoff kommer fra oljeindustrien selv. Organisasjonen har kartlagt oljelobbyens kampanjer, og konkluderer med at den amerikanske oljeindustrien har brukt store summer på å sverte biodrivstoff. «Vi vet ikke hvem som sprer disse opplysningene», sier den svenske miljøvernministeren til det svenske fagbladet Ny teknikk, «men vi vet at de gagner oljeindustrien, ikke de fattige barna i Afrika». Dette betyr ikke at vi skal avvise all kritikk rettet mot biodrivstoff som oljepropaganda. Med hensyn til klimaeffekt, matvareproduksjon og sosiale hensyn er det svært viktig at vi gjør grundige vurderinger. Men: Debatten må nyanseres. En debatt som er i ferd med å forenkles til «ja» eller «nei» til biodrivstoff gagner verken klimakampen eller verdens fattige.

Vi som er for at biodrivstoff representerer en del av klimaløsningen, har et særlig ansvar for å påse at biodrivstoffet vi tar i bruk er produsert på en akseptabel måte og at det har de effektene vi ønsker. Vi må derfor få på plass gode kontrollsystemer og et sertifiseringssystem som sikrer at det biodrivstoffet vi tar i bruk virkelig er klima- og miljøvennlig. Det må ikke bli slik at en importør kan rapportere «ukjent» hva gjelder opprinnelse, og dermed slippe unna med at de ikke vet hvordan drivstoffet er produsert. Vi trenger et rapporteringssystem med klare minstekrav.

Transportmidler trenger drivstoff. I dag er forbruket 99 prosent fossilt, med store utslipp av klimagasser som konsekvens. Bærekraftig biodrivstoff er ett av flere svar på dette problemet. På bilfronten er utviklingen stor: El-bilen er i rivende utvikling, med stadig bedre batterier. Allerede i 2010 vil vi få såkalte plugg-inn hybridbiler på markedet, som kan gå både på strøm og annen type drivstoff (for eksempel hydrogen eller biodrivstoff). En elmotor er fire ganger så energieffektiv som en forbrenningsmotor, og kan fylles med strøm fra fornybare kilder. Snart får vi annen generasjons biodrivstoff, produsert fra trevirke, og etter hvert kommer hydrogenbilene.

Biodrivstoff lages i dag hovedsakelig på tre måter, som gir bioetanol, biodiesel, og biogass. Avhengig av råstoff og produksjonsmåte, vil drivstoffet ha ulik klimaeffekt. Eksempelvis har vi palmeolje-biodiesel, som produseres ved å hogge ned regnskog. Da frigjøres bundet karbon i trærne og jordsmonnet, samt at CO2-opptak i framtida reduseres. I tillegg trues det biologiske mangfoldet og det er de fattigste som rammes hardest når regnskog forsvinner. Palmeolje er derfor ekstremt dårlig biodrivstoff. Bioetanol som produseres av sukkerroer i Brasil er derimot svært effektivt: Sammenliknet med vanlig drivstoff reduseres utslippene med 80-90 prosent. Utfordringen her kan være å sikre arbeidernes rettigheter mot kapitalsterke interesser.

I vår del av verden er vi storforbrukere av energi. I Norge kjøper vi stadig flere biler, og vi kjører like gjerne når vi skal kort som når vi skal langt. Barna står i fare for å arve et stadig mer miljø- og klimafiendtlig reisemønster og et ressursforbruk som hindrer utvikling i andre deler av verden. Nylig kunne NRK fortelle at vi nordmenn kaster 500 000 tonn mat i året, det er hele 50 prosent mer enn for ti år siden. Ifølge SSB øker dessuten bruken av fossil energi til transportformål betydelig her hjemme. Dermed fortsetter også utslippene av klimagasser fra transport å stige. SSB konkluderer med at forbedringer i energieffektiviteten av ulike transportmidler og innføring av mer miljøvennlig drivstoff ikke er nok til å motvirke effekten av økning i transportvolum. Det er heller ikke ønskelig å ta i bruk for stor del av jorda til denne type formål. Derfor må vi ha et sett av virkemidler, hvorav biodrivstoff bare er ett: Uansett energibærer må vi kjøre mindre bil og forbruke mindre energi. Vi må endre transportmønsteret vårt gjennom arealplanlegging og restriksjoner på biltrafikken, krav til skips- og luftfart, samt tilrettelegging for kollektivtrafikk og myke trafikanter.

Det fins grenser for hva jorda kan gjøre for oss mennesker. Vi har et enormt uttak av naturressurser, et stadig økende avfallsproblem, en truende vannmangel og forurensningsproblemer som følge av mange slags utslipp. Og ennå er de fleste mennesker bosatt i utviklingsland. Skal vi hindre ødeleggende klimaendringer, og samtidig nå målet om en anstendig levestandard for verdens fattige, må vi gjøre to ting: Ta i bruk nullutslipps- og lavutslippsalternativer, og fordele godene mellom verdens land og folk på en rettferdig måte. Det krever at vi omstiller oss. Vi må frigjøre oss fra fossile løsninger og begynne å ta hensyn til jordas tålegrenser.