Nyanserer Hitlers krig

Ikke helt litterært vellykket om det ondes problem

BOK: Det er tunge temaer forleggeren og journalisten Sverre Nyrønning behandler i boka med den eksotiske tittelen «D-01968 Niemtsch». Den henspiller på et postnummer og sted i det tidligere DDR. Dit reiser den 58 år gamle enslige forleggeren Georg Norden, på jakt etter sin fortid. Han ble født noen dager etter freden i 1945; faren var tysk soldat, og sine første leveår tilbrakte han i Niemtsch med sin norske mor.

Tyskerunge

Dette er en fortelling om en «tyskerunge», om morens totale taushet om hans opphav, om DDRs angiverkultur, om Holocaust. Parallelt leser Norden et manus fra forfatteren X. X skal ha vært barnesoldat i et afrikansk diktatur, og hans selvbiografiske beretning handler om barn som indoktrineres til å begå drap, voldtekt, lemlestelser. «Jeg er nærmest beryktet for min distanserte holdning, et kjølig intellekt som aldri lar følelsene ta overhånd, men også et dannet menneske med sympati for de undertrykte.», sier jeg-personen et sted. Foruten å presentere hovedpersonen, viser sitatet svakheten med denne boka. For boka gjør ikke et så sterkt inntrykk som de tunge temaene skulle tilsi. Jeg-stemmen er for analytisk og stiv. Boka generelt mangler en litterær lødighet, og de mange fortellingene blir typiske inntil det klisjè-aktige: Den vakre moren som trosser advarsler fra gode nordmenn, og flytter til Tyskland med den tyske soldaten som viser seg å være en sjarlatan. Og som rømmer Dresden før bombingen og treffer en jødisk dverg som berger livet hennes når hun skal føde.

Morsbinding

Men for all del. Nyrønning har skrevet en sympatisk roman. Som også nyanserer tyskernes krig, og minner om at det tross alt fantes gode tyskere, og at disse gjennomlevde et helvete etter krigen gjennom bombingen, sulten, og russernes hevngjerrige voldtekts-raider. I en roman som også handler om en ekstrem morsbinding. Og om en barnesoldats groteske historie. Så grotesk at den er umulig å tro på.