HAMSUN: I dag mener forskere at vi må ta samfunnskritiske ytringer i Hamsuns litteratur på alvor, skriver forfatteren. Foto: NTB Scanpix
HAMSUN: I dag mener forskere at vi må ta samfunnskritiske ytringer i Hamsuns litteratur på alvor, skriver forfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Nyansert Hamsun-forskning

Hamsuns støtte til Tyskland før og under andre verdenskrig er et av mange tema som lesere ofte er opptatt av.

Meninger

Det er rett og slett ikke riktig, slik Frode Saugestad hevder i Dagbladet 8. august, at hovedstrømmen i norsk Hamsun-forskning består i å forsøke å avsløre hvordan en nazist forførte sine lesere. Hamsun-forskningen er ikke en homogen masse, og mange er - heldigvis - sterkt uenige om hvordan vi skal nærme oss Hamsun og det politiske. Dette har vært en utfordring for stadig nye generasjoner av Hamsun-lesere.

Saugestad mener at svaret er enkelt: «Kjernen i å forstå Hamsun ligger nettopp i at han var fullstendig klar over at han ved sine tekster tok livet av poetokratiet», skriver han. Det er sant at Knut Hamsun latterliggjorde tanken om dikteren som vismann og åndelig leder, særlig når noen forsøkte å gi denne rollen til ham.

FØLG DEBATTEN VIDERE  PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Likevel kom han ofte med formaninger og råd til sine landsmenn, noe ikke minst Nobelprisromanen «Markens grøde» bærer preg av. At Knut Hamsun avslørte den norske myten om poetokratiet mer enn han selv satte seg på tronen, er ikke en ny tanke:

Atle Kittang satte for 30 år siden i gang den moderne bevegelsen som argumenterer for at Hamsuns romaner undergraver sine egne budskap. I det siste har pendelen svingt litt tilbake og noen forskere har spurt om det ikke likevel er verdt å ta de samfunnskritiske ytringene i Hamsuns tekster på alvor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På Hamsunsenteret gleder vi oss stadig over at Hamsuns liv og diktning er en så rik kilde til fascinasjon, frustrasjon, leseglede og debatt. Hamsuns støtte til Tyskland før og under andre verdenskrig er et av mange tema som våre besøkende ofte er opptatt av.

Fra årets Hamsundagene-festival trekker Frode Saugestad frem programposten «Berømt og fordømt» som eksempel på at det norske Hamsun-miljøet er en snever og politisert «ghetto». Dette var et foredrag og en samtale om ettermælet og om spørsmålene:

Hvorfor har det vært så viktig for oss i Norge å (bort)forklare Knut Hamsuns nazisme? Står følelsene våre i veien for at vi kan se klart?

Det siste spørsmålet tilsvarer Saugestads anklage mot norsk Hamsun-forskning: Den er drevet av følelser.

Med tanke på hans kronikk, er det vel rimelig å spørre om ikke også Saugestad må ha investert følelser i temaet Hamsun. Saugestad har rett i at mye er usagt og utenkt om hvordan Hamsun påvirket den modernistiske verdenslitteraturen. Hamsunsenteret vil gjerne gi ham en arena til å snakke om sin forskning på dette spennende feltet.

Det betyr ikke at alt som er skrevet om Hamsun og «politikk, kjønn, religion, natur, nazisme eller vitalisme», som Saugestad irriterer seg over, er mindre viktig.