Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nybiografismen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BIOGRAFI: Et intervju jeg ga Dagbladet om boken «Farvel til litteraturvitenskapen» har ført til en del reaksjoner. Reaksjonene skyldes nok mest at de som uttaler seg, ikke har lest boken, men de skyldes også en god del intellektuell forvirring. At jeg ikke synes personer er interessante, har tilsynelatende provosert. Jeg beskyldes også for å være en gammeldags formalist. De som kjenner mine skrifter, vet at dette er feil. Men jeg er ikke beredt til å ofre fornuft og dannelse selv om moten tilsier det. Vitale deler av 1900-tallets litteraturteori må tas vare på hvis vi skal unngå at jeg får rett i min spådom: at nå er det farvel til litteraturvitenskapen og fritt frem for vilkårlig kulturell synsing.

HOVEDEMNET i Dagbladets oppslag har vært synet på biografien. Forbedrer kunnskap om forfatteren litteraturforståelsen? Den litteraturviter som benekter relevansen av biografiske og historiske opplysninger, finnes ikke. Men herfra til å tro på biografiers litteraturfaglige yteevne er et langt sprang. For biografier inneholder ikke det avgjørende ord om diktverkers betydning: Det er ingen direkte vei fra levd liv til skapt verk. Ikke engang psykoanalytisk litteraturteori mener det. Grunnen er enkel, nemlig at litteratur består av språk og at språk er noe annet enn virkelighet. Videre: Alle kontekster (også biografier) er tekster, og for litteraturforståelsen er en annen kontekst mye viktigere enn forfatterens liv, nemlig det ene diktverkets forhold til andre tekster og verker.Georg Johannesen sa en gang at 1800-tallet brer seg uendelig i begge retninger. Han fikk rett. Nybiografismen oppsto i 1970, da Bob Dylan flyttet tilbake til New York. Han ble sterkt plaget av A. J. Weberman, som rotet rundt i Dylans søppel og skapte en ny «vitenskap», som han først kalte dylanologi, men som senere fikk navnet garbalogi.

DET ER selvmotsigende at de som nå (igjen) fremhever begreper som forfatteren, geniet, ruvende åndspersoner, uttrykksbehovet, intensjonen , det er selvmotsigende og pinlig at slike folk kaller mine synspunkter gammeldagse. Dette gjelder også Tore Rem, som hevder at norsk litteraturvitenskap er blitt historisk orientert, som om den ikke alltid har vært det, og som ikke ser at han er en nyborgerlig viderefører av 1800-tallets tankegang.Dette med biografien er uansett et lite bimoment i «Farvel til litteraturvitenskapen». Vi er i en intellektuell krise, og Norge blir ikke et kulturland før det går opp for journalister flest at språk er noe annet enn virkelighet.