Nydelig om kjærligheten

Vidunderlig vakker kjærlighetsfortelling fra etterkrigstidas Italia.

BOK: Det skal godt gjøres å lage en bestselger om kunst og galskap, kjærlighet og krig uten at det blir spekulativt melodrama. Italienerinnen Milena Argus har klart det med en beskjeden liten roman som går rett til hjertet. I hvert fall på en lettrørt romantiker.

Utemmet kvinne

En ung kvinne forteller historien om sin sardinske bestemor. Bestemor var usedvanlig vakker, men frierne forsvant etter hvert. Bestemor hadde for sterkt følelsesliv, hun klarte ikke å tøyle sine forelskelser, og da hun ble fortvilet skar hun seg opp. Engang hoppet hun i brønnen, men ble reddet. Da krigen kom, bodde en flyktning hos dem som hadde mistet alt. Han fridde i medlidenhet. Hun hylte at hun ikke elsket ham. Han svarte rolig tilbake at han heller ikke elsket henne, men han hadde gledespikene så hun skulle få slippe alt ekteskapelig.

Rå kjærlighetsfortelling

«Kvinnen fra månen« er skrevet i et sobert, litt humoristisk, lett og flytende språk. Kjærlighetshistorien skal vise seg nokså rå. For at ektemannen skal få råd til tobakk, tilbyr bestemor seg å gjøre det gledespikene gjør. Hun mottar for hver gang samme sum en gledespike ville mottatt. Hun legger pengene samvittighetsfullt til side, med unntak av en liten sum til ektemannens tobakk. Det blir et underlig ekteskap uten noe form for nærhet, men en svært avansert erotikk. Hun higer etter kjærtegn hun aldri får. Tvetydig nok er ektemannen en ytterst sympatisk og vennlig mann som åpenbart elsker sin kone høyt.

Kunst og galskap

Dette er også en fortelling om kunsten. Kunst og krig. Krigen blir en slags kulisse hvis traumatiske følger får konsekvenser i tiår etter dens avslutning. Her får vi også et lite innblikk i den kompliserte italienske motstandskampen. Bestemor selv skriver hele tida. Gjennom hennes dagbok er det bakt inn en nydelig kjærlighetshistorie som på sin enkle måte problematiserer forholdet mellom virkelighet og diktning. Samt en kvinnes skjebne. Hadde hun vært født et halvt hundre år seinere, ville hun ikke blitt stemplet som gal, men som forfatter.

Plottet i «Kvinnen fra månen» er til dels banalt, og boka er av den type litteratur der en ikke kan plukke ut spesielle sitater eller episoder som «bevis« på at dette er godt. Men helheten er vakker, klok og uforutsigbar. Nesten formfullendt på sin beskjedne måte. Også takket være Tommy Watz’ sobre oversettelse.