Nydelig Tarzan

Unge og gamle øyne vil garantert sperres opp i pur glede over «Tarzan»

Eller snarere: skarrer det. Phil Collins har laget et knippe usedvanlig uspennende sanger som trommer inn filmens budskap (som for øvrig er på klistremerke-nivå: «inni er vi alle like», «kjemp for det du tror på» etc). Banalitetene blir ikke bedre av at Tor Endresen tolker dem på harrrrt bergensk. Med «Tarzan» beveger Disney seg bort fra den tegnede Broadway-musikalen, jeg skulle bare ønske de hadde våget å ta skrittet helt ut. De kommenterende sangene føles irriterende overflødige, bildene alene formidler historien klart og tydelig.

Og hvilke bilder! De er glatte - jo visst - men likevel så detaljrike, så fargesterke, så levende at de flere ganger framkaller øyeblikkelig hakeslepp. Integreringen av digitale effekter er mesterlig gjort og animasjonen ypperlig. Dette er det beste Disney har produsert av såkalt «eyecandy» på lenge. Manuskriptet er også stramt og tett, her er ingen overflødigheter, og handlingen beveger seg framover i høyt tempo, uten at det blir heseblesende. Innledningssekvensen er et skoleeksempel på effektiv filmfortelling.

Ingen tvil om at Edgar Rice Burroughs fortelling om den hårløse apen Tarzan egner seg ypperlig for tegnefilm. Manusforfatterne har laget en blanding av Burroughs romanhelt og Hollywoods Weismüller-versjon, samt tilført den forventede dosen humor og action med godt resultat. Til tross for kraftige innvendinger mot bidraget fra Collins/Endresen, havner terningen på en femmer. Det skulle si alt om hvilket nivå det visuelle ligger på. Gå og se!