Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nydelig

Nydelig skildring av den store kjærligheten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingvar Ambjørnsens siste roman «Dronningen sover» er ikke noe mindre enn en nydelig skildring av kjærlighet. Den kjærligheten som har vart lenge. At jeg for første gang har lest en hel roman på nettet, ja faktisk, på skjermen, i arbeidstida - betyr lite.

Fortellingen om Astor og hans kone, kioskdronningen, er gripende god. Så god at alle dikkedarer og frustrasjoner over problemene med det å faktisk få romansidene opp på skjermen foran meg, er helt glemt.

Astor og kioskdronningen har levd sammen lenge. Han er bankmann, hun «oversetter kjærligheten», det vil si, er forfatter av kjærlighet mellom to rosa permer, til salgs i kiosker for kroner trettini nitti. Handlingen i romanen utspiller seg over bare noen timer, men ved Astors refleksjoner får vi kjennskap til utviklingen av et langt kjærlighetsforhold.

Med enkle grep formidler Ambjørnsen en varm, men sår stemning. Det er uendelig trist og uendelig godt. På samme tid.

Alkoholisert

«Hun hang i frakkeermet mitt, og lente seg mot meg. Hun har alltid hatt det med det. Først fordi hun var kjælen og glad, senere fordi hun ble tung og full.»

Astor og kioskdronningen er alkoholikere. Hverdagen preges av drikkerutiner og skjulte flasker. En tilværelse hvor ekteparet synes å sveve mellom edruelig ubehag, salig beruselse, bedøvende og drømmeliknende tilstander mellom fyll og søvn.

Beskrivelsene av hvordan de to støtter hverandre i de mest nedverdigende situasjoner er rystende, men også så gode at man ikke føler noe ubehag når man tar seg i å småhumre litt.

Kontrast

Assosiasjonen til Edward Albees «Who's Afraid of Virginia Woolf?» fra 1962 kommer umiddelbart når jeg leser om hvordan det inderlige, men uoppfylte ønsket om barn utløser skremmende rollespill og dramatiske scener mellom Astor og dronningen.

Det er stor kontrast mellom den kjærlighetsfortellingen Ambjørnsen har skrevet, og den kjærligheten kioskdronningen og Astor faktisk lever av. Den første er levd. Likevel er ikke Astor sikker på hva som er kjærligheten, og hva som er et vrengebilde av den. For leseren av denne romanen gjenstår det ikke tvil.