Nye bekjentskaper

Det var mange nye bekjentskaper på Oslo-Filharmoniens abonnementskonserter i uka som gikk. Og den mest spennende av dem var komponisten George Benjamin.

KONSERT:

JON GJESME, fiolin m/ OSLO-FILHARMONIEN
Dir.: DANIEL HARDING

Verker av George Benjamin, Mendelssohn & Josef Suk.

Stor spennvidde på Oslo-Filharmoniens abbonementskonserter.

Han hører til i det nye og unge tetsjiktet av internasjonale modernister og spilles overalt. Med god grunn. For hans «Palimpsest», skrevet som hyllest til Pierre Boulez' 75-årsdag, er så visst et verk som fester seg. Det favner ytterpunkter, med sin melodiøse linjeføring og eruptive utbrudd, som aldri kobles på noen forutsigelig måte.

Nå er det verken sikkerheten som Benjamin håndterer instrumentariet med, eller sansen for ekstremer som imponerer mest ved «Palimpsest», men noe så konkret og uhåndgripelig som poesien i verket. Det sitrer av tilbakeholdt energi, og puster fritt mellom utladningene, på en måte som vekker forventning om mer.

Gjerne med Oslo-Filharmonien, som spilte aldeles utmerket.

Velformet

At Daniel Harding, som fortsatt er blant de yngste dirigentene i sin klasse, håndterer samtidsmusikkpartiturer med briljans, vet vi fra før. Men hvordan låter det når han går løs på svisker som Mendelssohns «Fiolinkonsert»?

Ikke like minneverdig, selv om grepet var sikkert nok til å legge veien åpen for kveldens solist Jon Gjesme, som er alternerende førstefiolinist i Oslo-Filharmonien. Han spilte overbevisende, uten svakheter av noe slag. Men den siste avgjørende vendingen der vi hører at verket er blitt hans eget, har vi fortsatt til gode.

Langdryg

Konserten avsluttet på ukjente stier, med Josef Suks «2. symfoni (Asrael)». Den breier seg ut med fet orkesterklang og stor patos, som Daniel Harding fikk til å skinne. Det trengtes, etter hvert som musikken fortsatte og fortsatte, like veldreid, men med stadig mindre grunn, i absolutt glemsel over komponistenes første bud: Slutt i tide.