Nye Bislett er et luftslott

DA BYRÅDSLEDER ERLING LAE

tidlig på året sa, at nå må vi «kutte i svingene» for å få Nye Bislett stadion på plass til Golden League-stevnet sommeren 2005, antydet han at her fantes ikke tid for innsigelser og protest. Og ganske riktig har gruppelederne i H, AP og FrP dunket gjennom en flertallsbeslutning om at nå skal gamle Bislett rives, uten at det rehabiliteringsforsalg ble tatt på alvor, som de fleste vil si gir den bredeste, billigste, mest folkekjære løsning. Lae har gjort det samme som USAs president ett år før ham: bestemt seg for å bombe, uten å lytte til sakens realiteter.

REALITETENE

kommer på bordet nå, i form av en lovlighetsklage fra

representantene fra V og RV, som mener at Oslo bystyre har vedtatt en reguleringsplan som ikke er ferdig utarbeidet. Dette strider mot loven. Vedtaket er antagelig ugyldig. Klagen må tas opp av Fylkesmannen og kan neppe avvises. Samtidig anmoder man byens ordfører om at han sørger for at rivingen av stadionbygget utsettes til klagen er ferdigbehandlet.

Klagen går i korthet ut på, at reguleringen for Bislett stadion inneholder tre elementer: stadionbygget, føringen av Bislettgata, friområdet Lille Bislett. Vedtaket i Oslo bystyre 14.4. sier uttrykkelig at de to siste elementene vil bli klargjort først på et senere tidspunkt. I avtalen inngått mellom Oslo kommune og Riksantikvaren hösten 2003 var det imidlertid understreket, at reguleringsplanen måtte ses på som en helhetsløsning, der ingen enkeltdel kunne løsrives.

I en e-post av 5.4. gjør Riksantikvaren bystyret oppmerksom på dette - han regner med at «en misforståelse» foreligger i den forslagstekst som er lagt fram til votering. Nå henger Riksantikvarens innsigelse over det vedtak bystyret tross dette brev likevel fattet.

Friidrettens Tom Fremstad forarges over denne lovlighetsklage, som forsinker fremdriftsplanene. «Vi legger ned Bislett-Alliansen etter avholdt stevne 12. juni 2004» er hans trussel, om ikke klagen blir trukket tilbake (Østlandssendingen 26.4).

BISLETT-DEBATTEN

er ikke avsluttet. Det er på tide å blikke bakover. Det er friidretten og Oslo Idrettskrets som har värt pådrivere for et nybygd stadion, basert på riving og nybygg. Men vilkårene har endret seg utslagsgivende siden arkitektkonkurransen ble avholdt i 1995:

1) Fotballen er ikke lenger interessert i et storstadion på Bislett. Tilskueravstanden i svingene blir for stor, med friidrettens åtte löpebaner. Moderne fotballtribuner går i rektangel, tett inntil gressmattas rektangel (modell Ullevål stadion). Norges Fotballforbund gjorde ettertrykkelig oppmerksom på dette, i brev sommeren 2002 til Oslo Idrettskrets, som ignorerte brevet.

2) Den naturlige alliansepartner for friidretten burde väre skøytesporten, som har skrikende mangel på kunstfrosne baner. I fjor brukte 200.00 besøkende den vesle isflata på Frogner stadion. Det er ikke sant at «skøytesporten har flyttet innendørs», som det ofte hevdes. Det internasjonale sköyteforbundet har lagt en rekke mesterskap utendörs de siste årene (Helsingfors, Baseglia Budapest), for å understreke dette.

3) Ingen vet hvor lenge en institusjon som friidrettens Golden League vil vare. Bislett er garantert stevne fram til 2005. Siden er ingenting sikkert. I Stockholm arrangerer man hver sommer et internasjonalt stevne («DN-galan») med like store stjerner som på Bislett, hvorav en høy andel er landets egne. Dette gjøres uten kobling til Golden League. Bislett-stevnet har mistet antall tilskuere de siste årene. Det har ikke Stockholm.

ET SCENARIO

for hva som vil skje fremover er følgende: En ny reguleringsplan må utarbeides. Denne må legges ut til ettersyn og høring. Dernest tas opp til avstemning. Ytterligere klagerunde vil inngå. Sjansen er store for at bygging av Bislett drar ut på tiden, slik at nytt stadion ikke kan stå ferdig til 2005.

Man vil stå igjen med et sommerstadion uegnet for toppfotball og avskåret koblingen til utenlandske friidrettsarrangementer, i et land som selv har forsømt rekrutteringen av nye talenter. Samtidig vet vi at rehabiliteringsalternativet, der bare hovedtribunen skal bygges ny, kan stå klart til 2005.

LA OSS MINNE OM

hva Oslo bystyre har avvist: Et del-rehabilitert, modernisert stadion for helårsbruk, med tribuneoverbygg på begge langsider, islegging vinterstid, innendørs treningsarena for en rekke hall-idretter. Lille Bislett forblir friområde, Sofie Barnehage får fortsette. Bislettgata med sitt smidige trafikkløp øst/vest beholdes. Utgifter til trafikkomlegging er lik null.

Hva man isteden prioriterer er et sommerstadion uten overbygg, uten fryseanlegg, uten innendörshall, med Lille Bislett ødelagt, Bislettgata omlagt, trafikken forkludret, Sofie Barnehage nedlagt. Noe troverdig budsjett for nybygg er ikke lagt fram. Utgifter til trafikkomlegging kommer i tillegg. Dersom man senere vil bygge innendørshall (som det legges til rette for) kommer disse kostnadene i tillegg.

De som vil rive og bygge nytt stadion for halvårsbruk sier: Nye Bislett skal gjenreises hundre år fremover!

I et sekel med pågående klimaskifte vil dette innebære at man frasier seg en enestående anledning til å skaffe byens borgere et uterom om vinteren, midt i bebygd område, lettilgjengelig for alle: skøyter, bandy, uorganisert idrett, mosjonering, familieaktiviteter - et kjærkomment fritidstilbud ikke minst de vintre det ikke kommer snø.

KONKLUSJON:

Oslo by har havnet i en umulig situasjon, forårsaket av en vedtak som baserer seg på prestisje mer enn fornuft. Man må spørre seg: Hvorfor har det skjedd? Svaret er: Oslo Idrettskrets har i årevis blokkert muligheten for dialog med alle berørte parter i denne sak.

Særlig utilbørlig er vrangviljen utvist mot en kombinert sommer- og vinterløsning. Her er de dunkle punkter så mange, at man kunne etterlyse en granskning av Idrettskretsens vedvarende manipulasjone. Det går heller ikke å stikke under en stol, at to av skøyte-Bisletts argeste motstandere nettopp er to tidligere skøytepresidenter: Rune Gerhardsen, gruppeleder i AP og Børre Rognlien, generalsekretær i Oslo Idrettskrets.

Hvorfor hate sin egen sport?

Vi forstår at etter som årene er gått har posisjonene blitt fastlåste. Ved at ordfører Ditlev-Simonsen - med Dynamitt-Harrys hjelp - «prøvesprengte» Bislett nyttårsaften 2000, har Høyre fått så mye prestisje bundet opp til saken, at nøktern ettertenksomhet neppe kan forventes av Erling Laes parti.

Når saken nå kommer opp på fylkesmannsnivå, må håpet ligge i at en uhildet part vil gi hele Bislett-komplekset en oppdatert, helhetlig vurdering.