Nye Deichman: - Ser litt billig ut

Kritikere reagerer på fasaden på Oslos nye hovedbibliotek.

KONTROVERSIELT: Det nye hovedbiblioteket vekker mange reaksjoner. Foto: Lars Eivind Bones
KONTROVERSIELT: Det nye hovedbiblioteket vekker mange reaksjoner. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Debatten om utbyggingen av Bjørvika raser, og meningene har vært sterke både om det nye Munch-museet og det nye Nasjonalmuseet.

Men det er enda et kulturbygg som skal åpne for publikum allerede neste vår, og som hittil har gått litt under radaren: Det nye hovedbiblioteket i Oslo, Deichman Bjørvika.

Bygget ligger rett ved Operaen i Bjørvika.

Det er tegnet av Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo. Forbipasserende kan nå se både bygningsformen og fasadematerialet som er valgt i bygget, som ennå ikke er ferdig.

Men hva mener egentlig ekspertene om hvordan det ser ut nå? Flere er kritiske.

TEGNINGEN: Slik så arkitektkontorets illustrasjon av nye Deichmanske hovedbibliotek ut. Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter, Atelier Oslo 2022
TEGNINGEN: Slik så arkitektkontorets illustrasjon av nye Deichmanske hovedbibliotek ut. Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter, Atelier Oslo 2022 Vis mer

- Sender feil signaler

Fasaden kan sende feil signaler, mener arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet.

- Dette ser utdatert ut allerede nå, fordi det har så mye glass og mange gjennomsiktige flater, sier Brochmann.

GLASS: Fasaden er laget av forskjellige typer glass, ifølge Oslo kommune. Foto: Lars Eivind Bones
GLASS: Fasaden er laget av forskjellige typer glass, ifølge Oslo kommune. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Han mener at fasader som tilsynelatende er laget av glass og stål kan oppfattes «feil» - først og fremst på grunn av klimabudskapet det sender.

- Jeg sier ikke at det er et stygt hus, eller feil, bare at materialvalget kanskje ikke peker så mye framover.

- Da dette bygget ble lansert for rundt ti år siden, var glass og gjennomsiktige materialer på moten. Det er litt i den ånden dette er bygget. Men nå ser det plutselig litt gammelt ut, det er ikke helt tidsriktig, sier Brochmann.

Ville forby glass og stål

Han viser til at det er skjedd et stort skifte i måten man tenker arkitektur på de siste ti åra.

Tidligere i år sa New Yorks ordfører Bill de Blasio at han ville forby glass og stål i skyskrapere, fordi det ikke var klimavennlig.

Seinere ble det klart at det ikke er snakk om et forbud, men at klimakravene og utslippskravene ville bli mye strengere, ifølge New York Times.

Vinduer ingen «energi-versting»

- I en fasade vil vinduer uansett være det svakeste energileddet. Men tapet i nyere gassvinduer med energibelegg er langt mindre enn for få år siden, sier energikonsulent Trond Paasche ved Enova.

Generelt slipper moderne vinduer gjennom tre ganger så mye varme som en moderne veggfasade, ifølge Paasche.

Deichman Bjørvika er faktisk et såkalt passivhus, et bygg som gir 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp i forhold til dagens byggepraksis, ifølge Oslo kommune. Men det hjelper ikke nødvendigvis, mener Brochmann.

Ikke helt vellykket

- Det kan være miljøvennlig, men den umiddelbare effekten av å se et stort, transparent hus sender feil signaler nå. Når man ser en sånn stor bygning, tenker man bare CO2 og overforbruk, sier Brochmann.

Brochmann mener også at formen ikke er helt vellykket.

For at det skal være utsikt mot Operaen, eller såkalt «siktlinje», er bygget tegnet med en slags utstikker av glass på toppen, kalt «utkraging».

Kritisk til utkragingen

- Det er bra fordi bygget ikke blokkerer utsikten til Operaen, men det finnes andre måter å løse dette på. Huset overbeviser meg ikke som det står nå, men det er ennå ikke ferdig, sier Brochmann.

Også arkitekt Didrik Hvoslef-Eide er kritisk til utkragingen.

Han mener at det oppleves som ubehagelige å gå på gata under den, fordi du må vri hodet bakover for å se på det.

- Grått og dystert

- Det er et paradoks. Bygget skulle ta hensyn til Operaen ved å fjerne et hjørne. Men nå skygger det litt for Operaen, og det gir en ubehagelig opplevelse på gatenivå, sier Hvoslef-Eide, som også er kritisk til fasaden:

STIKKER UT: Slik ser toppen av nye Deichman Bjørvika ut. Foto: Lars Eivind Bones
STIKKER UT: Slik ser toppen av nye Deichman Bjørvika ut. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

- Det er blitt så grått og dystert, og det gir grunn til å bli lei seg, sier arkitekten.

Han tar forbehold om at interiøret kan være mer spennende, og at fasaden vil se mer spennende ut når lyset slås på.

- Men på våre breddegrader, ikke minst for tilreisende i sommerhalvåret, er det jo dagslys helt fram til stengetid, sier han.

- Ser billig ut

Kunstkritiker Arve Rød i Dagbladet er også forundret over materialvalget på fasaden.

- Det ser litt billig ut, sier han.

- Den blast grågrønne, halvt gjennomskinnelige overflaten bygget har fått, gir assosiasjoner til plastplater i et dusjkabinett. Men for meg er det like viktig hva som skjer innvendig, og det er noe jeg gleder meg til å oppleve, sier Rød.

Han har opplevd at folk kritiserer at biblioteket ligger for nær Operaen, men understreker at det har vært et premiss siden arkitektkontoret Snøhetta tegnet Operaen.

- Mer plass på bakkeplan

Arkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta bekrefter at de var forberedt på fortettingen mot nord, hvor biblioteket ligger.

Snøhetta tegnet selv et forslag i arkitektkonkurransen om det nye biblioteket. De ønsket at reguleringsplanen skulle gi biblioteket mer plass.

- Vi synes biblioteket er for kompakt og at det skulle ha fått mer plass på bakkeplan, der hvor publikum møter biblioteket. Det betyr også at det ville blitt lavere.

- Skygger biblioteket for Operaen?

- Det er et subtilt spørsmål, hva hadde skjedd hvis det var en etasje eller to lavere? Kanskje hadde det virket noe mer åpent. Men det står som det står, og vi skal leve med det, og kommer til å tilpasse oss det.

- Jeg er sikker på at det blir et livlig sted der oslofolk møtes, og det er det viktigste, sier Trædal Thorsen.

- Litt inneklemt

Redaktør og arkitekt Hans Petter Smeby i bladet Nytt rom synes det er noe vanskelig å få oversikt over hvordan Bjørvika vil bli på grunn av den omfattende byggevirksomheten.

- Deichman virker litt inneklemt, sier Smedby, og legger til:

- Det er blitt veldig kompakt i det området. Jeg er spent på å se hvordan det vil bli når både Lambda og Deichman står ferdig.

Det er også flere arkitekteksperter som er positive til det nye hovedbiblioteket.

- Gjør honnør til Operaen

Professor i arkitektur og tidligere lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Jan Digerud, applauderer Deichman, og har ingenting å usette på utspringet som kneiser over Operaen.

Operaen skal kunne ses fra Karl Johan og Oslo S-området, så dette var en forutsetning i reguleringsplanen som arkitektene måtte ta hensyn til og løse, sier Digerud.

Arkitektprofessoren legger til at det er fasader som skaper steder, og at arkitektenes største oppgave er å forme byrommet.

- Den sneien i Deichman gjør at bygget ikke står i veien for Operaen. Jeg ser ikke at bygget står der og «truer» Operaen, men mer som den gjør honnør - tar seg til hatten - for Operaen, sier Digerud.

- Passer bra til den bydelen

Også arkitekt Peter Butenschøn er positiv til bygget:

- Jeg synes det ser flott og spennende ut og gleder meg til det blir ferdig så man kan se det ordentlig. Det er et urbant og velkomponert anlegg, sier Butenschøn, som liker utskjæringen av hjørnet.

- Jeg synes det gjør det interessant, uten det ville det bare vært en stiv kloss. Materialet virker gjennomsiktig og spennende, og jeg er spent på hvordan det vil se ut lyssatt innenfra.

Butenschøn mener også biblioteket fungerer bra i byrommet.

- Det er ganske krevende og stort, man kan si voldsomt, men jeg synes det passer bra til den bydelen. Jeg kan ikke se at det ødelegger for operaen og det rundt, sier han.

- Et helt unikt bygg

Direktør i Kultur- og idrettsbygg Eli Grimsby sier de er svært stolte av å bygge det nye hovedbiblioteket i Oslo. Arkitektene Lund Hagem og Atelier Oslo vant plan- og designkonkurransen med prosjektet Diagonale i 2009, og prosjektet ble vedtatt av bystyret i 2013.

- Det er et helt unikt bygg som det har vært morsomt å være med på å planlegge og å bygge, skriver hun i en epost, via informasjonsansvarlig.

Grimsby skriver at fasaden er en «frostet» lysgjennomskinnelig fasade som er et viktig uttrykk i arkitekturen for det nye hovedbiblioteket.

Fasaden er spesialutviklet for ivareta miljøhensyn i bygget, og består i hovedsak av ulike typer glass med bærende elementer i komposittfiber fylt med mineralull, ifølge Grimsby.

- Miljøvennlig og bærekraftig

- Fasaden skaper et lett og lyst interiør inne, og den får biblioteket til å gløde som en lampe om kvelden, skriver hun.

- Hva er dine kommentarer til at bygget ser utdatert ut, og at fasaden gir feil klimasignaler?

- Vi er svært opptatt av å bygge både miljøvennlig og bærekraftig. Bystyret har satt ambisiøse miljømål for det nye hovedbiblioteket og miljøtiltak har vært vurdert grundig helt fra start, sier hun, og understreker at Deichman Bjørvika er et passivhus med minst 50 prosent mindre klimagassutslipp enn tilsvarende bygg.

For øvrig ønsker hun ikke å kommentere kritikken relatert til hvordan bygget ser ut.