Nye engler?

Vi lever i en spennende tid hvor stadig flere ser ut til å få øynene opp for at det er mer mellom himmel og jord.

Robbe Williams synger I\'m loving angels instead, og Prinsesse Martha Louise har sin engleskole. Det mange som er tiltrukket av det åndelige. Faktisk er den største gruppen i vår del av verden i dag verken ateister eller tradisjonelle kristne, men mennesker som på en eller annen måte relaterer seg til åndeverdenen. ( Paul Heelas: Nordic Journal of Religion and Society, nr 1, s. 11, 2007).

Mer enn julepynt

I vår kultur har engler blitt hentet ut av skapet sammen med julepynten. En mer permanent tilstedeværelse bør mottas med takk. Dvs. englene, Guds tjenende ånder, har alltid vært til stede, men vi har forsømt, forkastet, forvrengt eller forvekslet at engler er en del av Guds skaperverk. Engler er ingen hovedsak i den kristne tro. Samtidig er det jo et fantastisk budskap når Bibelen sier vi ikke må se med forakt på medmennesker, for hver og en har en engel som våker over ham/henne (Matteus. 18.10).

Vitenskapen vil fortrenge religionen sa den kjente engelske kulturforsker E.B Tylor for 100 år siden. Det ser ut som Engledebatten i vårt land, sammen med den åndelige dimensjon i filmer og i programmer som ”Medium” tyder på at Tylor i noen grad tok feil. Men det er en ny type åndelighet, ja nye engler, som nå kommer.

Forsømte engler

Antropologen Paul Hiebert karakteriserer den vestlige kulturs oppfatning av åndeverden med ordene ”The flaw of the excluded middle”. [Feilen ved det ekskluderte mellomområdet]. I denne artikkel, som Hiebert skrev i 1982, viser han hvordan mellomområdet -åndeverdenen mellom Gud og mennesker- ikke eksisterer i den vestlige kultur. Jeg tror Hiebert har rett i sin analyse. Imidlertid har mye skjedd på de 25 årene siden denne artikkel kom. Engler og åndeverden er på vei inn, men Gud er på vei ut. Kanskje beveger vi oss fra ”the excluded middle” til ”the flaw of the excluded top”.

Forkastede engler

Nær 16.000 deltok på en nettavstemning VG arrangerte i juli måned. Dette er ingen vitenskapelig undersøkelse, men det er likevel av interesse at 57% mener at engler finnes. Det som imidlertid forundrer meg er skråsikkerheten til de (43%) som mener at engler ikke finnes. Trygve Hegnar sier at ingen kan formidle kontakt med engler for de finnes ikke. En bastant uttalelse er litt hovmodig når millioner av mennesker, inkludert biskop Skjevesland og meg selv, har møtt - blitt veiledet - eller reddet av engler. En slik uttalelse fra Hegnar kan nesten sammenlignes med en uttalelse fra meg om at det ikke finnes ”markedskrefter” på Oslo Børs. Jeg bør i det minste forsøke å sette meg inn i sider ved økonomien før jeg kommer med en slik påstand.

Forvrengte engler

En måte å forvrenge engler på er å benytte en fenomenologisk tilnærming. Fenomenologi kan defineres som: Å beskrive tingene slik de umiddelbart framtrer for den som beskriver (Caplex.no). Det vil si, man forsøker ikke å tilnærme seg engler som en realitet, men bare slik de fremtrer for den som tror på engler. Et eksempel på dette i den pågående engledebatt er professor Jone Salomonsen, som sier følgende under overskriften ”Engler er gammeldags”

”Märtha er en del av en bevegelse og en reformasjon som er i ferd med å forandre den kristne kirken….Det språket vi har hatt er et kongespråk, med et sosialt hierarki. Gud er konge, tjenerne er lakeier, budsenderne er engler. Hele dette språket tilhører ikke den moderne tiden vi lever i, der mennesket har fått rettigheter og har blitt et autonomt individ, …Når Märtha velger englene, fastholder hun dette gamle verdensbildet. … Men jeg mener de er en del av en forgangen tid” (nrk.no,29.07.07).

Salomonsen ser følgelig for seg ”en bevegelse og en reformasjon” hvor Gud ikke lenger er konge, englene opphører fordi de har blitt ”en del av en forgangen tid”. Dette kan mennesket bestemme, for som hun sier: Mennesket blitt et ”autonomt individ”. Dvs. mennesket kan bestemme hva som er og ikke er.

Forvekslede engler

Tror du på engler? Utallige personer har prydet aviser og blader med sine svar på dette spørsmålet den senere tid. Spørsmålet blir imidlertid meningsløst når engler ikke defineres. Det blir nesten like useriøst som eksempelvis ”tror du på alternativ medisin?”

Begrepet engler må innholdsfylles. Ikke bare for å gjøre debatten meningsfull, men også fordi det er åndsmakter av helt forskjellig karakter som kan inneha betegnelsen engler. Bibelen sier at Satan har engler (Johannes Åpenbaring 12, 9). Og Satan selv kan gjøre seg om til en lysets engel (2. Korinter 11.14)

Forståelsen av engler

Engler er en del av Guds skaperverk. Det er Gud som rår over englene, og de står på ingen måte til vår rådighet. Engler er Guds tjenende ånder, ikke menneskets tjenende ånder. Her virker det som både Prinsesse Marta og de fleste andre som engler og åndeverden men mindre interessert i Gud tar steget fra en tradisjonell kristen forståelse av engler og inn i en antroposentrisk forståelse. En forståelse hvor det religiøse ikke lenger dreier seg om Gud men om menneskets iboende religiøsitet. En religiøsitet som realiseres i kontakt med åndeverdenen.

Kong Salomo viser oss at tradisjonell Astarte religion er helt uforenlig med den kristne religion. Astarte education ser imidlertid ikke ut til å være en tradisjonell Astarte-tilbedelse. Engleskolen med slagordet ”Skap mirakler i ditt liv med englene og din egen kraft” har derimot klare tegn på å være en New Age inspirert religion. Kjennetegn ved New Age er den indre religiøsitet, og at man låner det som passer fra blant annet hinduisme og buddhisme. Mennesket er åndelig og autonomt. Derfor kan mennesket skape mirakler i egne liv, med egen kraft, og ved hjelp av engler. På den måten blir ikke englene Gud sine tjenende ånder men redskaper for å dyrke åndeligheten som finnes i oss –dermed er det nye engler det er snakk om.

En omvendt Kopernikus

Fram til Kopernikus trodde både filosofer og slaver at alt dreide seg rundt jorden. Kopernikus snudde alt på hodet. Jorden var ikke lenger senteret som alt beveget seg rundt. En omvendt kopernikansk revolusjon innebærer at jorden igjen blir altets sentrum. En omvendt kopernikansk revolusjon i religiøs tenkning er at Gud ikke lenger er den livgivende som alt dreier seg rundt. Det nye senter er det selvstyrte mennesket –med sine tjenende ånder!