Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Nye Harry Hole-boka griper og ryster

||| ANMELDELSE: Hvordan gikk det da med Harry Hole? Det var spørsmålet man stilte seg etter å ha lest siste side i «Snømannen», da det menneskelige kaoset Harry vandret inn i solnedgangen og bort fra Oslo politikammer. Svaret får vi i «Panserhjerte», en kriminalroman som kan måle seg med det aller ypperste i sjangeren.

«Panserhjerte» er et overskuddsfenomen av en spenningsroman, seks hundre sider med en intrige som både griper og ryster leseren fra første stund. Det er som om to års pause fra Harry Hole har gitt Jo Nesbø ny inspirasjon og frihet til å revurdere monsteret han har skapt, tid til å tenke nytt og skrive med lidenskap og glød. Dette er ikke bare «enda en Harry Hole-roman», men en fortelling som virker lystbetont og som har full tenning hele veien gjennom.

Og også hovedpersonen har utviklet seg:

Harry Hole har ikke blitt mindre macho, men han har blitt mer ydmyk, selv om kompromissløsheten hans nok en gang truer hele hans eksistens.

Bisarre drap
Oslo-politiet frykter at de har å gjøre med en seriemorder, etter at to kvinner blir funnet drept på en bisarr måte: Kvalt av sitt eget blod, og med uforklarlige stikkskader i munnhulen. Og det makabre drapsvåpenet blir brukt flere ganger utover i boka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den fremste eksperten på seriemordere i Norge er naturligvis Harry Hole, men han har gått i eksil i Asia, og drapsetterforsker Kaja Solness blir sendt til Hong Kong for å hente ham hjem. Det er uventet mye komikk i disse kapitlene, noe som letter på stemningen, siden Harrys tilstand ikke er så mye å le av.

For å døyve alkoholsuget har han begynt å røyke opium, og han sitter i spillegjeld opp til ørene. Han vil ikke tilbake til Oslo, men Kaja Solness har en annen ubehagelig nyhet: Harrys far ligger for døden.

Maktkamp
Harry havner midt i en maktkamp i politiet.

Kripos har fått ny sjef, den knallharde Mikael Bellman (et navn som gir helt andre assosiasjoner), som utfordrer voldsavsnittet i Oslo-politiet: Fra nå av skal Kripos ha førsterett til å etterforske drapssaker, ikke bistå de enkelte politidistriktene etter deres behov. Naturligvis overtar Bellman etterforskningen av de mystiske drapene, men Harry skal i hemmelighet lede en gruppe som skal bedrive sin egen form for oppklaring.

«Panserhjerte» er først og fremst en spenningsroman, men den er fullstappet med andre nyanser:

Humor («Nervøs?» smilte Bellman. «Niks,» sa Harry. «Dritredd.»), detaljrikdom (beskrivelsene fra Rwanda og Kongo), fikse bilder («fuktflekken krøp som Wehrmacht over et Europa-kart») og naturligvis både kjærlighet og sjalusi. Og et sentralt tema i boka er forholdet mellom far og sønn.

Men hvordan går det da med Harry Hole?

Vel, «Panserhjerte» gir ikke noe entydig svar, men jeg kan ikke helt se for meg at han helt har sagt takk for seg.