VIL IKKE PRATE OM DET: Den tøffe utviklingen startet for fullt i fjor da skatteinntektene til kommunene sviktet med 2,7 milliarder. Dette har ført til et varig tap som regjeringen ikke vil snakke om, skriver Helga Pedersen. På bildet er kommunalminister Jan Tore Sanner. Foto Nina Hansen  / Dagbladet .
VIL IKKE PRATE OM DET: Den tøffe utviklingen startet for fullt i fjor da skatteinntektene til kommunene sviktet med 2,7 milliarder. Dette har ført til et varig tap som regjeringen ikke vil snakke om, skriver Helga Pedersen. På bildet er kommunalminister Jan Tore Sanner. Foto Nina Hansen / Dagbladet .Vis mer

Nye kutt i kommunene

Det finnes en grense for hvor mye de lokale folkevalgte kan flikke på budsjettene, før det reelt må kuttes i velferden. Den grensen er nå i ferd med og krysses.

Meninger

Den stramme kommuneøkonomien, slik den nå er presentert av regjeringen, vil gi nye velferdskutt i kommunene. Det angår oss alle. Barnehagebarn, elever, foreldre, pårørende eller som eldre som trenger pleie. Når regjeringen prioriterer skattekutt for noen få, sender de regninga til de mange.

Regjeringens politikk kunne knapt hatt dårligere timing. Behovene øker. Skatteinntektene svikter. Oljeprisfallet har blant annet ført til at det blir mindre penger til eldre og skole i kommunene. Det henger sammen med at skatteinntektene vokser mindre når økonomien utvikler seg svakere enn antatt. Når denne effekten kommer i tillegg til en regjering som bevisst fører en stram politikk overfor kommunene, presses velferden.

Tidligere denne måneden ble resultatene av en landsomfattende undersøkelse fra Utdanningsforbundet presentert: Seks av ti skoleledere må nå kutte i lærerstillinger. Det blir mindre oppfølging av hver enkelt elev. Utviklingen går motsatt vei av den vi ønsker.

Den tøffe utviklingen startet for fullt i fjor da skatteinntektene til kommunene sviktet med 2,7 milliarder. Dette har ført til et varig tap som regjeringen ikke vil snakke om. De forsøker å løsrive diskusjonen om kommuneøkonomien i 2015 fra 2014, og later som situasjonen lar seg beskrive ut fra ett enkelt år. Det går naturligvis ikke. Dersom man skal styre landet, må man kunne ta ansvar for mer enn for bare et år av gangen. Et stramt opplegg blir ikke bra kun fordi det er litt mindre dårlig enn det var året før.

Under den rødgrønne regjeringen fikk kommunene i gjennomsnitt en vekst på 2,5 prosent i sine samlede inntekter hvert år. Det var heller ikke ubegrenset hva kommunene kunne gjøre for disse midlene. Men dagens regjering har redusert satsingen med nesten en prosent for sine to første år. Økningen er nå bare er 1,7 prosent i snitt. Én prosent høres ikke mye ut, men for alle kommunene i Norge blir dette flere tusen millioner kroner til sammen.

Det finnes en grense for hvor mye de lokale folkevalgte kan flikke på budsjettene, før det reelt må kuttes i velferden. Den grensen er nå i ferd med og krysses. De store utfordringene ser heller ikke ut til å avta. Senest forrige onsdag fikk vi vite om SSB-tall som viser at skatteinntektene på fastlandet kan svikte enda mer enn det regjeringen presenterte i Revidert Nasjonalbudsjett bare en uke før. Nå må regjeringen gi oss forsikringer om at hele inntektssvikten til kommunene, forårsaket av den økonomiske situasjonen, blir kompensert. Regjeringen må forstå at den nasjonale og lokale politikken henger sammen og sørge for at velferden opprettholdes i kommunene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook