LOGGING: Nye metider inkluderer blant annet logging av tastetrykk. Foto: Maskot / NTB Scanpix
LOGGING: Nye metider inkluderer blant annet logging av tastetrykk. Foto: Maskot / NTB ScanpixVis mer

Nye metoder for å bekjempe alvorlig kriminalitet

Ny kriminalitet krever mer overvåkning.

Meninger

Kriminalitetsbildet er i endring. Terrortrusselen er større enn før. Grenseoverskridende kriminalitet øker, med stadig bedre organiserte kriminelle miljøer. Vi vet også at en del kriminalitetstyper og miljøer har en profesjonalitet og sterk intern selvjustis, som gjør at de involverte sjelden sprer opplysninger utenfor den indre kretsen.

Kriminaliteten blir mer avansert, alvorlig og inngripende. For en del sakstyper har ofrene verken vilje eller evne til å bidra til anmeldelse eller oppklaring. Dette gjelder bl.a. barnepornografi og menneskehandel. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen at det er gode muligheter for å unndra opplysninger fra politimyndighetenes etterforskning. Informasjon kan formidles gjennom teknologisk utstyr uten at den lagres eller sendes, og dokumenter vil dermed ikke finnes på datamaskiner under eksempelvis en ransaking.

Kryptering og andre beskyttelsesmekanismer medfører at det er svært vanskelig å få tak i all nødvendig informasjon for å bekjempe de best organiserte kriminelle. Vi mener derfor at det er nødvendig å tillate dataavlesning som politimetode for å avdekke alvorlig kriminalitet. Dataavlesning innebærer at man leser av opplysninger i et informasjonssystem, for eksempel en datamaskin, ved hjelp av programmer eller annet utstyr. Det er flere måter å gjennomføre slik avlesning på, bl.a. ved å avlese lydstrøm som sendes fra en tilknyttet mikrofon eller å logge tastetrykkene som gjøres på et tastatur.

Dette dreier seg om å gi politiet tilgang på informasjon som politiet allerede har rett til å få, men som teknologien gjør utilgjengelig. I en rekke situasjoner kan kriminelle organisere informasjonsspredning slik at politiet står maktesløse. Et eksempel er når to gjerningsmenn som befinner seg i samme rom kommuniserer med hverandre uten å snakke, ved å bruke en felles PC til å skrive inn informasjon i et dokument som ikke lagres. Vi har også sett tilfeller der kriminelle har adgang til en felles epostkonto, hvor man kommuniserer ved å skrive inn opplysninger som lagres som utkast. Siden epostene aldri sendes videre til en annen epostadresse, er slik komplisert å avdekke.

Ved å benytte dataavlesning kan politiet registrere informasjon som ikke lagres, og opplysninger kan fanges opp før informasjonen krypteres og blir utilgjengelig. En slik metode er naturligvis kontroversiell.Men vår oppfatning er at konsekvensene vil være alvorlige dersom vi unnlater å møte kriminalitetsutfordringen.

Dataavlesning er et sterkt inngrep i personvernet, som må balanseres av tydelige og sterke rettssikkerhetsgarantier. Det er ingen tvil om at dataavlesning, for eksempel ved å logge tastetrykk, er integritetskrenkende. På den annen side forutsetter vern om privatlivet at samfunnet har et effektivt politi, som har forutsetninger for å følge opp og bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er vanskelig å tenke seg noe mer integritetskrenkende enn menneskehandel og overgrep mot barn.

Dataavlesning må brukes målrettet i enkeltsaker, og kun i de mest alvorlige straffesakene. I motsetning til diskusjonen om Datalagringsdirektivet, som dreide seg om masselagring av digital informasjon. Dataavlesning vil gjøre det mulig å gjennomføre bevisinnhenting på mindre inngripende måter enn i dag. Dette kan bl.a. gjøres ved at dataavlesningen avgrenses til nærmere angitte brukerkontoer på en datamaskin, fremfor å kontrollere all kommunikasjon på en bestemt internettlinje.

Det er få prinsipielle skiller mellom dataavlesning og dagens tillatte politimetoder. Både dagens telefon- og romavlytting vil medføre at man trer inn i den private sfære. Allerede i dag er det også tillatt å beslaglegge svært sensitiv informasjon, som private notater og dagbøker, dersom disse kan bidra til å oppklare ulovlige forhold. Det er altså ikke tilgangen til privat innhold i beslaglagt materiale som er problematisk, men at den teknologiske utviklingen i stor grad hindrer at et bevis kan fremskaffes.

Selvfølgelig må det være sterke rettssikkerhetsgarantier og tydelige vilkår for når dataavlesning kan finne sted. For det første må det stilles krav om skjellig grunn til mistanke. Dette innebærer at det må være mer sannsynlig at den mistenkte har begått den aktuelle straffbare handlingen, enn at han ikke har gjort det. For det annet bør dataavlesning kun tillates dersom det er snakk om de mest alvorlige straffbare handlinger.

Det er naturlig å se hen til reglene for romavlytting, som krever at det må være snakk om handlinger som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer. Videre synes det naturlig å ha et nødvendighetsprinsipp, som tilsier at dataavlesning kun kan tillates når det er nødvendig for å bekjempe ulovligheter i den enkelte sak. Vi ser det også som naturlig at det er uavhengige kontrollinstanser som den klare hovedregel skal godkjenne bruk av dataavlesning.

Bruk av dataavlesning må underlegges domstolskontroll, og det må oppnevnes en offentlig advokat som kan ivareta den mistenktes interesser i slike saker. I tillegg må både Stortingets EOS-utvalg og Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll  involveres for å sikre demokratisk og juridisk kontroll. Vi legger stor vekt på at det være klare reguleringer av hvordan overskuddsinformasjon fra dataavlesning skal håndteres, slik det er for andre metoder i dag.

Vi må også spørre oss hva konsekvensen vil være dersom man ikke sørger for at politiet er rustet til å håndtere dagens kriminalitetsbilde. Organiserte grupper er klar over og er oppdatert på grensene for hva politiet kan gjøre i dag. I Danmark er dataavlesning tillatt, og det er konkrete eksempler på at dette har avdekket terrorplaner. Norge bør derfor sørge for å være i forkant, slik at landet ikke blir et fristed for tilpasningsdyktige kriminelle.