E-SJEFENS TALE: Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, beskrev tuslene mot Norge i et foredrag i Oslo Militære Samfund.
Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
E-SJEFENS TALE: Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, beskrev tuslene mot Norge i et foredrag i Oslo Militære Samfund. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Nye og gamle fiender truer Norge

Truslene mot Norge skjerpes. Terror, digitale angrep og et opprustet Russland er de farligste faktorene. Sjefen for e-tjenesten vil svare med nye metoder og systematisk overvåking.

Kommentar

Sjefer i de hemmelige tjenestene har til alle tider hatt taushet og tildekking som instruks og livsform. Det nødvendige hemmeligholdet har gått hånd i hånd med det bekvemme. Dialogen med politikerne og den alminnelige offentligheten har vært på hviskenivå. Minst mulig innblanding utenfra har vært parolen. Nå er den tida i ferd med å ta slutt. I den internasjonale terrorismens tidsalder må alle typer myndighet ha levende kontakt med resten av samfunnet. Mandag ettermiddag tok sjefen for forvarets e-tjeneste, generalløytnant Kjell Grandhagen, tydelige skritt i den retningen. I et foredrag i Oslo Militære Samfund tegnet han et klarere og mer detaljert bilde av truslene mot Norge enn det som noen gang tidligere er lagt fram av en etterretningssjef. Hvor åpen Grandhagen var, lar seg ikke måle med særlig presisjon. Store deler av e-tjenestens virksomhet og kunnskap skal og må holdes hemmelig. Men sammenliknet med det informasjonsnivået vi har vært vant til, så vi en general i åpent lende. E-sjefen pekte ut tre sikkerhetspolitiske hovedutfordringer.

TERRORFAREN: Tidligere fulgte e-tjenesten terrorfaren slik den utviklet seg ute i verden. Fokuset var om slike nettverk kunne planlegge og gjennomføre anslag i Norge. Dette er endret fundamentalt. Grensen mellom utviklingen hjemme og ute er i oppløsning. Potensielle terrorister befinner seg nå midt i blant oss. Derfor kommer terrortrusselen mot Norge og norske interesser i utlandet å øke i løpet av 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DIGITALE TRUSLER: I løpet av de fem siste årene har truslene mot vitale nasjonale interesser i det digitale rommet økt betydelig. Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner er nå, sammen med terror, den mest alvorlige, akutte trusselen mot norske interesser. Slike operasjoner utføres mot en lang rekke mål i Norge, og fremmed etterretning angriper fortløpende norske myndigheter og virksomheter av samfunnskritisk betydning. E-sjef Grandhagen sa tydelig i fra at Russland og Kina står bak de mest alvorlige cyberangrepene.

NORDOMRÅDENE: Det er et år siden Russland annekterte Krim og initierte et pro-russisk opprør i Øst-Ukraina. Et mer autoritært, aktivistisk og opprustet Russland har trådt fram på den internasjonale scenen. Det merkes også i Nordområdene der det pågår en betydelig militær opprustning og fornyelse av både atomvåpen og nyere, mer konvensjonelle våpensystemer. Mye av dette befinner seg bare noen kilometer fra grensa mot Norge, og våpnene har kapasitet til å nå mål over hele landet.

I sitt foredrag la Kjell Grandhagen fram en omfattende analyse av Russlands sikkerhetspolitiske tenkning, landets forsterkede militære kapasiteter og sentraliseringen av politisk makt rundt president Vladimir Putin. Her snakker e-sjefen med betydelig tyngde. Den norske tjenesten spiller en sentral rolle i overvåking og analyse av Russland, og samarbeider tett med USA og andre NATO-land. Dette ble bl.a. dokumentert i Snowden-dokumenter som Dagbladet la fram i fjor. Norge har betydelige ressurser når det gjelder signaletterretning og digitale analysekapasiteter, og en vesentlig del er rettet mot Russland.

E-tjenesten ser ikke for seg noen regimeendring i Russland på kort sikt. Den politiske elitens nasjonalpatriotiske retorikk har bred støtte, og den liberale opposisjonen er marginalisert. Likevel er regimet sårbart. Russlands økonomi vil krympe med tre prosent i år, og med en vedvarende lav oljepris vil det bli problemer med å levere offentlige goder til befolkningen. Likevel fortsetter opprustningen, ikke minst i våre nærområder. Grandhagen advarte mot et mer urolig og ustabilt Russland, men sa samtidig at det er i Russlands interesse å ha et godt bilateralt samarbeidsforhold til Norge. Til tross for de betydelige militære og sikkerhetspolitiske endringen som har skjedd i 2014, fastholder etterretningstjenesten at Russland i dag ikke utgjør noen militær trussel mot Norge.

Likevel er det grunn til å merke seg at Russlands militære styrker har fått en betydelig forbedret reaksjonsevne, slik det ble tydelig under annekteringen av Krim. Russland har også tatt i bruk avansert hybridkrigføring der militære midler kombineres med ukonvensjonelle metoder. Evnen til å iverksette militære operasjoner raskt, og effektivt forsterke disse, har stor betydning for Norges situasjon. Grandhagen la vekt på at dette stiller nye og mer omfattende krav til e-tjenesten om å levere pålitelig informasjon til de politiske beslutningstakerne. Han gikk samtidig i en stor bue rundt det som er den store diskusjonen når det gjelder Norges forsvarsevne: Den kraftige nedbyggingen av det konvensjonelle forsvaret. Det er bare et par dager siden den tidligere stabssjefen i Sjøforsvaret, Jacob Børresen, fyrte av en bredside om dette i et intervju i Dagsavisen. Børresen mener vi ikke lenger har noe forsvar, og sa:

«Det norske Forsvaret er blitt avviklet uten at jeg tror politikerne på Stortinget egentlig har tatt det inn over seg, og uten at velgerne er blitt orientert om det.»

Derimot trakk etterretningsgeneralen splinten ut av en annen håndgranat og trillet den ut i offentlig debatt. Grandhagen mener det er behov for masserovervåking for å finne potensielle terrorister. E- tjenesten og Politiets Sikkerhetstjeneste må, innenfor sine ansvarsområder, få mulighet til «å lete etter nålen i høystakken». Hvis tjenestene skal finne de ukjente truslene, enten dette er potensielle terrorister eller infisering av samfunnskritiske datasystemer, «må man også forstå at jeg må besitte de verktøy som skal til for å oppdage disse ukjente ukjente», sa e-sjefen. Han la til at det er kommunikasjonsetterretning, dvs. systematisk sporing av telefoner, epost, sms osv, som bidrar best til å forhindre angrep.

Det generalen vil åpne for her er et samfunn der myndighetene har adgang til å overvåke alle borgere uten at det foreligger noen konkret mistanke. Han trekker et skille mellom masseinnsamling av informasjon og masseovervåking av mennesker. Grandhagen mener også det er stor forskjell på å ha tilgang til informasjon og det å bruke eller misbruke informasjon. Disse skillene er nokså skjøre. All relevant informasjon kommer fra mennesker, og historien er breddfull av eksempler på hvordan den blir misbrukt. Samtidig skjønner e-sjefen at utvidede metoder må ha en form for tillit i befolkningen. Han mener derfor de må komme samtidig med solid lovgivning, klare godkjenningsmekanismer og forsterkede mekanismer for demokratisk og uavhengig kontroll med virksomheten.

«For å være helt sikker, må man vite alt», sa den øst-tyske Stasi-sjefen Erik Mielke. Likevel falt Berlin-muren. Etterretningstjenester av alle slag streber alltid etter informasjonsherredømme og oversikt. Det er ikke alltid motivet er edelt. Når hemmelige tjenester ikke klarer å varsle om viktige trusler, slår det sterkt tilbake på dem selv. De blir politikernes syndebukk. Derfor vil de ofte ha flere inngripende metoder enn hva som er rasjonelt og demokratisk forsvarlig. Et sted må nemlig grensen gå. Hvis ikke forskyver vi det livsviktige styrkeforholdet mellom enkeltindividet og staten. Trygghet kan også bli et fengsel.