MER NYANSERT: Dagbladet og andre medier må fortsette å kikke etaten i kortene. Det bidrar til større offentlig interesse rundt statlig omsorg. Jeg ber likevel media være mer nyansert, og mindre tabloid, skriver innsender. Foto: Shutterstock
MER NYANSERT: Dagbladet og andre medier må fortsette å kikke etaten i kortene. Det bidrar til større offentlig interesse rundt statlig omsorg. Jeg ber likevel media være mer nyansert, og mindre tabloid, skriver innsender. Foto: ShutterstockVis mer

Debatt: Barnevernsinstitusjoner

«Nye sjokkfunn» er tabloid stigmatisering og krenkelse

Dagbladets dekning er stigmatisering av barn og unge som bor på institusjon, og en krenkelse av alle ansatte som daglig står i uhyre krevende vurderinger.

Meninger

Dagbladet har rettet oppmerksomheten mot forhold i norske barnevernsinstitusjoner, og gjennom fjoråret avslørte de uforsvarlig omsorg ved Vestlundveien ungdomssenter i Bergen.

De forhold som ble avdekket var svært alvorlige. I korte trekk handlet det om en institusjon som ikke tok sitt omsorgsansvar, og som blant annet unnlot å stoppe ungdom fra å gjøre handlinger som skadet dem. Hvorfor det ble slik er ikke lett å forstå, men noe av forklaringen kan være redsel for at tydelig grensesetting skulle eskalere konfliktsituasjoner, og at fysisk inngripen kunne være retraumatiserende.

Svikten i omsorgen var gjennomgående, og Fylkesmannen i Hordaland gikk ut og beklaget, og beskrev eget tilsyn ved institusjonen som uforsvarlig.

I forbindelse med statens egen gjennomgang av barnevernsinstitusjonene, publiserte Dagbladet 8. februar en artikkel hvor de refererer til fylkesmennenes tilsynsrapporter. Dagbladet oppsummerer den foreløpige gjennomgangen med overskriften «Nye sjokkfunn om barnevernsinstitusjoner», og de sammenlikner avvikene med de svært uforsvarlige forholdene som ble avdekket ved Vestlundveien. For å forsterke sammenlikningen, parer de artikkelen med video og bilder fra saken om Vestlundveien.

Det er en tabloidavis sin rett å være tabloid i sitt uttrykk, men dette er uetterrettelig journalistikk som skaper et inntrykk av et barnevern, totalt uten evne til å yte forsvarlig og nødvendig omsorg til barn og unge. Man sitter igjen med et inntrykk av en gjennomgående offentlig omsorgssvikt.

Noen av de forhold som fylkesmennene beskriver er alvorlige, men det må ikke skapes et bilde av at 15 av 29 institusjoner drifter slik det ble gjort ved Vestlundveien.

Om jeg selv skulle tillate meg å være litt tabloid, så ville jeg si at dette er stigmatisering av barn og unge som bor på institusjon, og en krenkelse av alle ansatte som daglig står i uhyre krevende vurderinger når det gjelder blant annet bruk av tvang.

Det å ha tilgang til legalisert bruk av makt, tvang og frihetsinnskrenking medfører krevende vurderinger. I mange situasjoner beveger man seg på en juridisk, etisk og behandlingsmessig knivsegg, hvor man må gjøre konsekvensvurderinger både på kort og lang sikt. Selv om man har lov, er det ikke alltid lurt.

For eksempel er det ikke alltid lurt å hindre en ungdom i å rømme fra institusjonen selv om det er lov, men så vil det sikkert være både lov og lurt (riktig) å hente ham eller henne tilbake. Når man beveger seg på en slik knivsegg, vil man ofte kunne kritiseres - enten for å bruke for lite tvang eller for mye tvang.

Barnevernsproffene (ungdom som har vært i barnevernsinstitusjoner) ønsker at det brukes mindre tvang, men tvang er så mange ulike tiltak. Det kan for eksempel være fysisk kontroll i akutte faresituasjoner, kroppsvisitasjon, ransaking av rom eller tilbakeføring ved rømming.

Det hviler en uttalt forventning på ansatte i barnevernsinstitusjonene om å redusere bruk av tvang. Slik jeg ser det, må ikke dette være et generelt mål i seg selv. Det må jobbes for å bruke minst mulig tvang, og samtidig ivareta omsorg og sikkerhet for barn og unge. I noen tilfeller kan det handle om mer bruk av tvang og i andre tilfeller mindre.

Barne- ungdom og familiedirektoratet satte ned en ekspertgruppe i 2015 (som undertegnede var en del av), og det ble gitt faglige anbefalinger for ivaretakelse av trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barnevernsinstitusjoner.

Med utgangspunkt i anbefalingen utviklet Bufetat et fire dagers opplæringsprogram for alle ansatte i institusjonene. Til nå har ca. 1200 personer gjennomført opplæringen. Programmet har stor oppmerksomhet på å forebygge situasjoner som potensielt kan eskalere og ende i akutte faresituasjoner med påfølgende bruk av fysisk tvang. Det gis også opplæring i Rettighetsforskriften.

Dette har blant annet ført til at Region Øst har hatt en nedgang i tvangsbruk på 20 prosent i perioden 2017–2018. Dette er svært mye i løpet av ett år. Kanskje er det også slik at type tvang som brukes er mere riktig jf. omsorgsansvaret.

Flere fylkesmenn har i sine tilsynsrapporter bemerket opplæringens betydning. Dette er en suksesshistorie fra det statlige barnevernet. Jeg har vært heldig og fått samarbeide mye med Bufetat, og det gjøres utrolig mye godt barnevernsfaglig arbeid ute i institusjonene som drukner i medias unyanserte tabloidisering.

Dagbladet og andre medier må fortsette å kikke etaten i kortene. De har et viktig samfunnsoppdrag, og bidrar blant annet til større offentlig interesse rundt statlig omsorg. Jeg ber likevel media være mer nyansert, og mindre tabloid i sin framstilling, slik at verken barn og unge eller ansatte blir stigmatiserte, og slik at det ikke skapes mistillit til offentlig omsorg basert på tabloide uttrykk. Det tenker jeg er et samfunnsansvar som hviler på dere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.