Den lyriske høstsesongen åpner fint med en ny, fyldig diktsamling av Tarjei Vesaas. "Ver ny, vår draum" - titelen dekker noe vesentlig av innholdet i samlingen; en stemning av håp, som stiger fra de mørke dypene i en livsmerket manns sjel. En stemning som blir kongenialt tolket i Johnny Halvorsens utsøkt vakre omslagstegning, hvor slanke strå reiser seg fra tjernets blå bunnfelt og tegner sin silhuett mot hvitt dagslys. Hadde tegneren bare kunnet dy seg for å plassere en naturalistisk liten bille på et blad, ville bildets renhet vært fullkommen.

Det henger vel sammen med en utvikling både hos dikteren selv og i hele verdenssituasjonen når Tarjei Vesaas ikke lenger oppholder seg så meget ved de dødelige farer som truer menneskeheten, og ikke lenger understreker menneskets ansvar så sterkt. Den nye samlingen har et overveiende sentral-lyrisk preg; det er først og fremst dikterens jeg som taler til leseren - hva enten nå det personlige pronomenet i første person står i entall, "eg", eller i flertall, "vi". Og det som taler ut av nøkkel-diktene, er fortrøstning.