GAMLE TIDER: Barack Obama og Vladimir Putin på deres siste møte i Lima i helga. Foto: AFP/Brendan Smialowski/NTB/Scanpix
GAMLE TIDER: Barack Obama og Vladimir Putin på deres siste møte i Lima i helga. Foto: AFP/Brendan Smialowski/NTB/ScanpixVis mer

Nye tider

Presidentene Obama og Putin hadde sitt siste møte i Lima søndag. Det varte i fire minutter. Mer tid var ikke nødvendig. Det er allerede nye tider.

Meninger

Et nytt politisk landskap tegner seg i en ikke alt for fjern horisont. Jordskjelvet som for alvor endret landskapet var selvsagt valget av Donald Trump som USAs neste president. Men også andre ting i internasjonal politikk tyder på nye tider. Folkeavstemningen i Storbritannia, som melder landet ut av EU, var varselet om det som skulle komme med Trump.

Valget i Frankrike i april neste år kan bli en ny politisk milepæl for Europa, ikke fordi nasjonalisten og innvandringsmotstanderen Marine Le Pen fra ytre høyre vil vinne, for det vil hun ikke. Men fordi Francois Fillon i helga seilte opp til å bli høyresidas sannsynlige kandidat i valget, og dermed en soleklar favoritt. Han vil verken melde Frankrike ut av EU, som le Pen, eller starte krig med muslimske innvandrere, slik både Le Pen og ex-president Nicolas Sarkozy vil. Men han vil ha et pragmatisk og avdramatisert forhold til Putins Russland, og han har sagt at han vil samarbeide om Syria. Det er nok til å snakke om nye horisonter - ja, kanskje et nytt jordskjelv - i internasjonal politikk.

Den store ideologiske markøren i internasjonal politikk de siste åra, har vært hvordan verden skulle forholde seg til Vladimir Putins Russland. Skal man ha et pragmatisk forhold til atomvåpensupermakten som har redigert geografien i sine nærområder, og som spiller høyt på diktatoren Bashar al-Assads side i Syria. Eller skal man straffe Russland for det landet allerede har gjort, og for å hindre det noen frykter vil være ytterligere forsøk på ekspansjon?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så langt har Barack Obama, Angela Merkel og Francois Hollande, holdt koalisjonen av Putin-strafferne i tømmene. De tre har stått imot press fra et stort EU-land som Italia, og mindre land som Hellas og sentral-europeiske land. Men med Donald Trump i Washington og Francois Fillon i Paris, tyder det meste på at koalisjonen av Putin-straffere vil ryke. Det hjelper trolig ikke at Merkel i helga sa at hun vil stille enda en gang som kanslerkandidat i september neste år. Selv om hun skulle vinne også det valget vil koalisjonen hun har holdt sammen, og som har bundet hele EU til sin politikk, trolig være forbigått av tida.

I Moskva kan Vladimir Putin trolig smile hele veien til Washington, når han reiser dit, hvis ikke Trump kommer til Moskva først. I Moskvas Kreml vil Trump bli møtt av storslått barokk interiør, som overgår den kitschen han omgir seg med i Trump-Tower på Manhattan, og av forventninger om at USAs sanksjoner mot Russland opphører. Sanksjonene mot Russland har rammet økonomien som for tredje år på rad krymper. Men her er USA bare symbolsk viktig. Kun tre prosent av Russlands handel er med USA, mens hele 60 prosent er med EU. USAs betydning for disse sanksjonene er uansett viktig, som det ledende vestlige landet.

Mange har spurt seg om hvorfor Trump synes å være så fascinert av Putin. Trump omtalte i valgkampen Putin som «sterkere» enn sin egen president, og Putin og Trump snakket om hverandre i rosende ordelag. Da de to snakket sammen på telefon etter valget var de fortsatt overstrømmende positive til hverandre. Er det de autoritære sidene med Putins styre som er tiltrekkende for Trump, eller det det noe annet? Hva er i så fall dette «noe annet»?

Avisa Washington Post skrev i sommer at Trump hadde fått lån fra russiske oligarker ved forskjellige korsveier da hans forretningsvirksomhet var på knærne. Den kjente statsviteren Francis Fukuyama er en av dem som har stilt spørsmålet om Putin har et «skjult pressmiddel», i forhold til Trump. «Kanskje i form av gjeld til russiske kilder som holder hans forretningsimperium flytende».

Det har vært spekulert i om det kan være film-materiale. Trumps siste besøk til Moskva var i november 2013, da han var med å arrangere en av sine «Miss Universe» konkurranser. Som vanlig var han omgitt av vakre kvinner og det var nachspiel på en nattklubb. Det er jobben til russisk etterretning å skaffe kompromitterende materiale om innflytelsesrike personer. Finnes slikt materiale? Mange spør. For det er nye tider nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook