Nye typer storebrødre

På 80-tallet ble president Reagan overtalt av sine mange technohyppe rådgivere til å sprøyte penger inn i det såkalte stjernekrigsprosjektet. Det tok, som mange vil huske, sikte på å lage et «skjold» mot fiendtlige raketter basert blant annet på avansert data- og radarteknologi. Etter hvert viste det seg at prosjektet var for ambisiøst.

Sågar politikere med engelskartium forsto at Reagan hadde forlest seg på science fiction. Siden den gang har det politiske verdenskartet endret seg en hel del. Det har styrkeforholdet mellom stormaktene også. Flertallet av amerikanske politikere er i dag ikke villige til å bevilge de enorme summer som skal til for å få et effektivt skjold mot atomraketter. Men et bevis på at USA ikke har skrinlagt sine planer fikk vi da telegrambyråene nylig kunne melde om et mislykket forsøk på å få en rakett til å skyte ned et simulert angripende prosjektil et sted over Stillehavet. # I mellomtida er det blitt jobbet iherdig med å stoppe eventuelle fiender med andre og tilsynelatende mer uskyldige typer våpen. Kjernen i disse forsvarssystemene utgjøres også av avansert datateknikk. Digitaliseringen av verdens telekommunikasjonssystemer har åpnet nye muligheter for å kunne føre omfattende kontroll med trafikken på de internasjonale datanettene. Denne omleggingsprosessen ble eksempelvis fullført i Norge i begynnelsen av 90-åra. I et digitalt kommunikasjonssystem håndteres alle meldinger som sendes av datamaskiner. Teleselskapenes sentraler og basestasjoner er spesialbygde for akkurat dette formålet. Dersom disse maskinene blir utstyrt med passende programvare, kan de oppspore meldinger med informasjon av en helt bestemt type. Om lag samme teknikk bruker vi når vi leter etter et bestemt ord i et dokument på vår tekstbehandler. En dataekspert utstyrt med adgangsnøkler til sentralen kan dermed kople seg inn på nettet og avlytte en hvilken som helst kunde, enten det som sendes er en telefonsamtale eller en e-postmelding. Meldingene kan langtidslagres på en harddisk, de kan kopieres eller distribueres til den en ønsker, uten at sender og mottaker aner noe som helst.

USAs NSA (National Security Agency) har i all hemmelighet etablert et gigantisk opplegg i den hensikt å kunne kontrollere all verdens kommunikasjonslinjer. Dermed kan de på et tidlig stadium oppdage forsøk på anslag mot vitale amerikanske interesser. Med seg på laget har de blant andre fått sine trofaste våpendragere Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Geografisk er disse landene slik plassert at en dekker hele globusen. Prosjektet, som har fått navnet Echelon, har vært omgitt med så stort hemmelighetskremmeri at dets eksistens ikke er blitt skikkelig bekreftet før i mars 1999. Den australske regjeringen meldte da at Echelon var virkelighet. Til og med tradisjonelt betrodde kretser internt i USA har vært uvitende. En intetanende kongressrepresentant krevde derfor nylig en full høring om saken.

En fersk EU-rapport bestilt av Europaparlamentet kalt «Overvåkingsmuligheter 2000» (Interception Capabilities 2000) beskriver teknikken bak og de potensielle anvendelsesområdene for Echelon. Den er såpass enkel at leseren ikke trenger å ha inngående kjennskap til data- og kommunikasjonsteknologi for å forstå hva det dreier seg om.

I rapporten anslås det at det på verdensbasis brukes ca. 200 milliarder kroner årlig på slik overvåking. Aller ivrigst er de vestallierte regjeringer. Dette sier noe om hvilken betydning disse systemene tillegges. Ryggraden i Echelon er en serie store datamaskiner utstyrt med spesiell programvare, koplet sammen i et høyhastighets nettverk ved hjelp av satellitter. Rapporten slår fast at systemet er i stand til å avlytte praktisk talt enhver digital kommunikasjonslinje over hele verden. USAs regjering har under arbeid med systemet forsøkt å påvirke sine europeiske venner til å påby produsentene å utstyre alt datateknisk sendeutstyr med en hemmelig «bakvei» som bare myndighetene skulle kjenne til. En slik bakdør ville gjøre det mulig i hemmelighet å avlytte kommunikasjonen og dermed underminere det personvern som folk i Vest-Europa hittil har tatt som en selvfølge. Rapporten påstår videre at en har bevis på at systemet brukes av regjeringen i verdens mektigste land, ikke bare i forsvarsøyemed. Echelon bidrar også til å skaffe USAs største selskaper vital informasjon som kan gi dem forretningsmessige fordeler i forhold til utenlandske konkurrenter.

En av de mest krevende tekniske utfordringer i Echelon-prosjektet har vært å lage programmer som gjør det mulig å gjenkjenne bestemte ord i en talestrøm. Dette har vært et internasjonalt forskningsfelt i over 30 år. Slike programmer finnes for å gjenkjenne spesielle objekter på bilder. Etter at radaren ble tatt i bruk i slutten av 40-årene, begynte arbeidet med å utvikle teknikker som kunne identifisere bestemte flytyper ut fra radarrefleksene. I dataanalyser av satellittbilder brukes en videreutvikling av denne teknikken. EU-rapporten hevder at tilsvarende systemer for ordgjenkjenning ennå ikke er operative. Når de kommer, vil NSAs datamaskiner kunne spore opp samtaler der f.eks. ordene «drep presidenten» uttales av en eller annen anti-USA-aktivist. En kan også tenke seg mange sivile anvendelser av samme teknologi. I en konkurransesituasjon i næringslivet vil noen kunne være interessert i systemer som gjør det mulig å snappe opp informasjon av typen: «Kværners anbud er på 2,3 milliarder», fra en fortrolig samtale mellom en Kværner-direktør og hans kollega i Statoil.

Det har vært hevdet at moderne kryptering (kryptografi=forvrengningsteknikk) av meldinger har vært et problem for Echelon-systemet. Dette kan være en grunn til at USAs myndigheter lenge har lagt restriksjoner på eksporten av kryptoutstyr. Nylig ble denne restriksjonen opphevet. Kan årsaken være at landets kryptoeksperter nå sitter med metoder som gjør dem i stand til å forsere også avanserte krypteringssystemer?

Bruken av systemer som Echelon strider mot anerkjente personvernprinsipper både i Europa og USA. I USA har saken mellom oppfinneren av det kjente kryptosystemet PGP (Pretty Good Privacy), Zimmerman og USAs regjering versert lenge. Zimmerman hevder det tradisjonelle amerikanske prinsippet om at alle borgere skal ha rett til å utveksle informasjon uten at staten skal kunne blande seg inn. Regjeringen i Washington sier på sin side at den av hensyn til statens sikkerhet må ha rett til å avlytte alle samband.

Vårt eget Datatilsyn har lagt seg på en linje som går langt når det gjelder å hevde den enkeltes rett til privatliv. Og det skulle forbause meg mye om de sier ja til at et system av Echelon-typen skal kunne brukes til å avlytte kommunikasjon på norsk jord. Men på den annen side har eksempelvis POTs aggressive måte å opptre på når det gjelder å skaffe seg informasjon, svært ofte blitt velsignet av norske domstoler.

Og en kan saktens spørre seg: Hva vet det norske rettsapparatet om hva som skjer på norsk jord når det gjelder overvåking?

Øst-Tysklands Stasi anslo i sekstiåra at det krevdes 20 mann for å overvåke ett menneske 24 timer i døgnet. I NSA kan en medarbeider ved hjelp av Echelon lett følge minst ti tusen personer hvor som helst i verden. Det gir skremmende perspektiver.

Orwell skrev sin bok «1984» i 1950. Er hans nifse profeti i ferd med å gå i oppfyllelse nå 50 år senere?