FORSKNING I HUMANIORA generelt og norsk språk spesielt er i ferd med å bli en stor taper i kampen om forskningsmidlene. Skal fremtidig språkforskning bare dreie seg om engelsk? Skal vi holde oss til foreldede forskningsmetoder og bli liggende i en bakevje både hva gjelder metodologi og kunnskap? Dette kan bli resultatet dersom ikke forskningsmidler også kanaliseres inn mot våre virksomheter.

Moderne informasjonsteknologi har åpnet opp uante muligheter for nye forskningsmetoder innenfor et vidt spekter av vitenskaper. Elektroniske arkiv og samlinger, databaser og søkeverktøy gjør at man nå etter noen minutter eller timer foran datamaskinen kan finne fram til informasjon det ville ta år og dag med reising og leting i fysiske arkiver å framskaffe - hvis det i det hele tatt hadde latt seg gjøre å finne. Det kalles e-infrastruktur og man har begynt å snakke om e-vitenskap og e-forskning som egne begreper.

MEN DET KOSTER å bygge opp e-infrastruktur. Det synes Norges forskningsråd til en viss grad å ha innsett, og i disse dager lanseres et eget forskningsprogram hos NFR kalt eVITA, som ifølge programplanen er «et forsknings- og infrastrukturprogram innrettet mot beregnings- og dataintensive utfordringer i naturvitenskap, teknologi og medisin.» Det er liten tvil om at denne satsingen på e-vitenskap er en oppfølging av den siste forskningsmeldingens fokus på realfaglig forskning. Men e-vitenskap er i alle høyeste grad også relevant og nødvendig for humaniora. Dessverre har NFR så langt vist liten forståelse for at også humanistisk forskning bør bringes inn i den nye e-vitenskapelige æra.