CD: En ny stemme er alltid kjærkommen på det internasjonale platemarkedet, også når hun sikter seg så ettertrykkelig inn mot kjent repertoar som den latviske mezzoen Elina Garanca. Hun har alle den gode, og den unge, mezzoens kjennetegn: melodiøs til fingerspissene og med en fasthet i klangen som allerede begynner å skinne av bronse. Og så vil hun sikkert få drahjelp av å være så vakker, på den riktige, fotogene måten.

HÅNDPLUKKET FRA MEZZOENES standardrepertoar er velvalgt. På utgivelsen fra Deutsche Grammophon får vi Charlotte fra Massenets «Werther», «La Cenerentola» fra Rossini og «Bachianas brasileiras no. 5» av Villa-Lobos, servert med sikker fornemmelse for at dette ikke bare er en serie enkeltnumre, men biter av rolleportretter. Og mer Rossini, Offenbach og Richard Strauss, på en måte som forteller at dette er en sanger som ikke nøyer seg med å synge pent. Spiller hun opp på scenen til hvordan dette låter på CD, går hun en stor framtid i møte.Selv om det ikke virker sånn, særlig ikke etter et år med Mozart-jubileum, så fantes det andre komponister på Mozarts tid, også. På Archiv har Concerto Köln grepet fatt i en av dem, «Il divino boemo» Josef Myslivecek, som visstnok levde opp til sitt bohemnavn også på andre måter enn ved å være fra Böhmen. Han boltret seg etter sigende som fisken i vannet i tidas hoffkultur, med sikkert rykte som stor selskapsløve i tillegg til å være god komponist. Det syntes visstnok Mozart også, som var en av de få som holdt kontakten etter at legene opererte bort Mysliveceks nese, som angivelig var angrepet av syfilis. Det ble slutten på karrieren i selskapslivet.